Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden. Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighet.

Der gresshoppen aldri synger

Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om. Det finnes de som drar, og så finnes de som blir. Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne. Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv? TIL VÅREN er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot. ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. TIL VÅREN er hennes fjerde roman.

Til våren

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? "Stein i silke" er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får de ingen sønn? "Min tid i disse skogene" er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra en.

Min tid i disse skogene

«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

En fortelling om sterke kvinner på 1700-tallet : roman

Mødre i motvind

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Et jentebarn

Sør-England, 1968. Beth og ektemannen Frank driver en stor sauegård sammen. Livet er godt, de elsker å bo og leve så tett på naturen. Men en dag dukker Beths ungdomskjæreste Gabriel opp på gården, sammen med sønnen Leo - en gutt som minner Beth og Frank om den lille gutten de selv har mistet. Sakte, men sikkert, dras Beth tilbake til Gabriel. Stemningen på gården endrer seg raskt, og mørke hemmeligheter avsløres. Det går så langt at en mann blir drept, men hvem står bak? Mens hun venter på rettssaken, tvinges Beth til å velge mellom den kvinnen hun en gang var, og den hun er i dag.

Når jorden brister

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Neste
Bok

Folket på Innhaug

Lignende bøker: