«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og større, tydeligere og tydeligere mens han nærmer seg.» Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det. I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert. "Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Den dagen Nils Vik døde

En kvinne står ved en grav på Vestre gravlund, hun er den eneste etterkommeren etter farens søskenflokk på sju, og de som ligger i graven er i ferd med å bli glemt. I «I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang». Nå er det bare denne kvinnen som holder minnene om dem levende. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den andre døden

Ei kvinne besøker mor si når ho ligg døyande. Då blir ho fortald noko som kastar om på alt ho trodde ho visste om barndomen. Ho må oppsøke fortida si. I ei lita bygd i Nord-Norge bur eit barn saman med ei eldre kvinne, Molle, på 1960-talet. Ein tidleg morgon står barnet opp og går ut av huset. Ein bil stoppar opp langs vegen, og der sit legen Karl og kona Pauline. Det Pauline ønskjer seg meir enn noe anna er eit barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kom ei jente gåande

Den tidligere konsertpianisten Jens Ole Jansen lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Datteren Evelyn forsvant da hun skulle seile over til øya Foula vest for Shetland. Båten ble funnet, men hun var sporløst borte. Blant datterens etterlatte papirer finner han historien om en nederlandsk performancekunstner som forsvant på samme måte da han seilte alene over Atlanteren i forbindelse med et prosjekt han kalte: På søken etter det mirakuløse. Jansen innser at det kan være en forbindelse mellom hans og datterens forsvinning, og drar til Shetland for å finne mulige svar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det kan jeg ikke si

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

Byrået av Eskil Skjeldal handler om Olav, som driver et begravelsesbyrå i en liten by i Nord-Norge. Romanen viser mange øvelser i sorg, ikke minst begravelsesagentens egne. Olav er ryddig, redelig, enslig og profesjonell. I møte med sørgende mennesker finnes det to grøfter, reflekterer Olav, og en plass midt mellom disse grøftene ligger den ideelle tilnærmingen. Det samme mener han gjelder menneskenes følelsesliv: I møte med sterke følelser kan du være for varm og for kald. Naboen til Olav, Per, blir borte på sjøen. Båten dukker opp tom, og det går inn på Olav på en måte han ikke er vant til. Når en annen bekjent, Markus, dør av hjertestans altfor tidlig, kommer tårene. Det plager Olav, noe løsner i ham. For å øve seg på å håndtere døden på nye måter, tråkker Olav ned i en oppgravd, gammel grav for å hente ut restene og gjøre klar til en ny kropp. Og når han skal gjøre liket pent og presentabelt kjøper han nye sminkeprodukter som han tester ut på sitt eget ansikt først.

Byrået

Denne brevromanen tematiserer kjærleik, krig og svik. Då ei ulykke råkar Daniel, må han skrive eit brev til barnebarnet. I brevet leitar han på forklaringar på det som har hend. Forteljinga strekker seg tilbake til andre verdskrig, til tida då motstandsarbeidet tok til for alvor, tida då Daniel mista menna som stod ham nærast. Gjennom brevskrivinga freistar Daniel å nærme seg barnebarnet ved å skildre livet han har levd, relasjonen til kona Beate, og den ustanselege leitinga etter meining, midt i alt det vonde. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Aldri kome tilbake

Lignende bøker: