Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

«Å være flere» viderefører språk og motiver fra Steinar Opstads tidligere utgivelser, som for eksempel far-sønn-forholdet. Men hva skjer med jeget når faren dør? Hva representerer far i sitt fravær? Kan døden til og med by på nye muligheter for jeget? Som det heter i et av diktene: «Døden er at jeg har blitt / ett menneske mindre og ett mer». Snarere enn å konstatere sorgen spør diktene hva sorg og tap er, alvorlig og underfundig, men ikke uten humor. Mot sorg er også imaginasjonen - diktet og diktningen - en vital motkraft, og det samme er kjærligheten. Dette er eksistensielle dikt, som rommer så vel personlige og politiske som metafysiske dimensjoner.

Dikt

Å være flere

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Mange år etter morens død åpner han dagboken hennes. Hun ga den til ham som aldrende kvinne, og sa at han kunne gjøre som han ville med den - lese den, eller la være. Dagboken ble skrevet da han var barn. Han ville egentlig ikke ha den, men tok imot likevel. Hun var for lengst stengt ute fra hans verden. «Mor om natten» er både et kvinneportrett og et selvportrett, en historie om to mennesker som lever et liv sammen uten egentlig å kjenne hverandre. De lengter begge etter tilhørighet, og kjemper begge mot mørke krefter. Det handler om arv, ensomhet, barndom, kjærlighet og avhengighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mor om natten

Ei kvinne besøker mor si når ho ligg døyande. Då blir ho fortald noko som kastar om på alt ho trodde ho visste om barndomen. Ho må oppsøke fortida si. I ei lita bygd i Nord-Norge bur eit barn saman med ei eldre kvinne, Molle, på 1960-talet. Ein tidleg morgon står barnet opp og går ut av huset. Ein bil stoppar opp langs vegen, og der sit legen Karl og kona Pauline. Det Pauline ønskjer seg meir enn noe anna er eit barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kom ei jente gåande

En kvinne står ved en grav på Vestre gravlund, hun er den eneste etterkommeren etter farens søskenflokk på sju, og de som ligger i graven er i ferd med å bli glemt. I «I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang». Nå er det bare denne kvinnen som holder minnene om dem levende. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den andre døden

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvit

Denne brevromanen tematiserer kjærleik, krig og svik. Då ei ulykke råkar Daniel, må han skrive eit brev til barnebarnet. I brevet leitar han på forklaringar på det som har hend. Forteljinga strekker seg tilbake til andre verdskrig, til tida då motstandsarbeidet tok til for alvor, tida då Daniel mista menna som stod ham nærast. Gjennom brevskrivinga freistar Daniel å nærme seg barnebarnet ved å skildre livet han har levd, relasjonen til kona Beate, og den ustanselege leitinga etter meining, midt i alt det vonde. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Aldri kome tilbake

Lignende bøker: