«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

En fortelling om sterke kvinner på 1700-tallet : roman

Mødre i motvind

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Et jentebarn

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

Ada Jönsson blir født på Koster rundt 1880. Det finnes ingen fødselsattest. Hun er alene hjemme da moren føder lillebroren Leander og blør i hjel. Så spiller faren hånda hennes bort til en nordmann i et slag kort. Men på bryllupsreisen klarer Ada å rømme. Hun havner i Kristiania (Xiania), får seg jobb som vaskedame i et av Vaterlands mange gledeshus, der hun deler kjellerrom med den fattige legestudenten Nastinka. Hun lærer Ada å lese - og sammen starter de etter hvert en underjordisk, illegal virksomhet i byens mest livlige og lurvete strøk. Xiania 2. Ada er andre bok i den populære Xiania-serien.

Xiania. 2. Ada

Når klokkene i kapellet kimar i den vesle bygda på Vestlandet, er det sjeldan eit godt teikn. Den natta Bernhard Kråkvik forsvann frå heimen sin i 1957, slo klokkene høgt og lenge. Dagen etter oppdaga Karl Råde, kyrkjetenaren, at det var festa ei renneløkke til klokkereipet. Kven var det som festa ho der? Bernhard vart aldri funnen, men folk i bygda er sikker på at han vart drepen. Så blir dottera til Bernard borte i dei same traktene i 2009. Og igjen ringjer klokkene i kapellet. Nokre dagar tidlegare hadde ho vore på eit møte i pinserørsla. Kan det vere ein samanheng mellom forsvinninga og det at ho deltok på møtet? Boka tar føre seg ei utfordrande etterforsking, religion, fanatisme og tragiske familietilhøve. Forfattaren har tidlegare skrive bøker i ulike sjangrar. Han fekk strålande kritikkar for novellesamlinga "Berg brest" som kom ut i 2013. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ein sporv til jorda

"Sjur Gabriel" er den første boka i Amalie Skrams romansyklus om Hellemyrsfolket, påbegynt i 1887 og avsluttet i 1898. I "Sjur Gabriel" lærer vi den fattige sjøbygden, Hellemyren, å kjenne - steinknausene, myren, de svarte fjellene, hytten hvor Sjur Gabriel, Oline og barna bor. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene som faller mellom mann og kone, foreldre og barn. Romanserien "Hellemyrsfolket" står i dag tilbake som et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur.

Sjur Gabriel

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? "Stein i silke" er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Neste
Bok

Stein i silke

Lignende bøker: