I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? "Stein i silke" er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Fra den nr. 1 New York Times bestselgende forfatteren av Nattergalen og Det store ødet, kommer det her en episk roman om kjærlighet, heltemot og håp, med den store depresjonen i Nord-Amerika som bakteppe. Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv. For alle vinder er et uforglemmelig portrett av USA og den amerikanske drømmen, sett gjennom øynene til en av de ukuelige kvinnene hvis mot og offer skal komme til å definere en generasjon. Boken gikk rett inn på 1. plass på både New York Times’ - og USA Todays bestselgerlister. «Fremragende ... En mektig og givende fortelling om familiebånd, utholdenhet og kvinners vennskap og styrke.» Booklist, starred review «En av de historiske romanene vi gleder oss mest til i 2021.» Oprah Magazine «En av bøkene alle vil snakke om i år.» Pop Sugar «For alle vinder virker uhyggelig forutseende i 2021 ... Budskapet vekker kamplyst og håp. Vi er en nasjon som tåler en støyt. Vi har vært ute i hardt vær før, og det vil vi komme til å gjøre igjen. Vern om dine kjære.» Elizabeth Egan, New York Times «En av utgivelsene vi ser frem til å kose oss med.» Stylecaster «Et dramatisk mesterverk som setter søkelyset på den viktige, men ofte usynlige innsatsen til den generasjonen kvinner som vokste opp etter første verdenskrig» People Magazine «En av de 21 beste bøkene i 2021» Working Mothers «En av 2021-utgivelsene som flest lesere gleder seg til.» Frolic «Hannah levendegjør fraflyttingen fra prærien i USA i denne fengslende historien om kjærlighet, mot og offer (...) blander den grå og triste virkeligheten med skildringer av sterke karakterer og lyrisk prosa, som skinner sterkt og ekte fra første setning.» Publishers Weekly, starred review «Gjennom en kvinnes kamp om å overleve i den harde og skrekkelige tørken minner den dyktige fortelleren Kristin Hannah oss på at menneskets hjerte og moder jord er like sterkt, men samtidig like sårbart, som vindens retning. (…) En betimelig roman som kaster lys over moder jords skjøre tilstand.» Delia Owens, forfatter av Der krepsene synger

For alle vinder

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Paris, 1720: Mentalsykehuset La Salpêtrière huser kvinner som har falt utenfor samfunnet: foreldreløse, psykisk ustabile, forbrytersker, «hekser» og kloke koner. 88 av dem blir valgt ut og sendt med et skip over Atlanteren, til Fransk Louisiana. Her blir de fordelt blant mennene som har bosatt seg der. Vi følger tre av kvinnene på reisen over og i det nye livet. Geneviève, som har bedrevet fosterutdrivelser; Charlotte, en foreldreløs tolvårig barnebrud som er vokst opp på La Salpêtrière; og Petronille, en fallen aristokrat utstøtt av sine egne på grunn av psykisk sykdom. Kvinnene føler seg heldige og tror de får friheten i gave. Virkeligheten de møter i «den nye verdenen», er derimot brutal – med sykdommer og nød, orkaner og rasende ektemenn. Men sammen finner de styrken til å forme sine egne skjebner og sette sitt preg på det nye landet. Pelikanjentene er en oppslukende fortelling om vennskap, mot og fellesskap. Romanen er basert på faktiske hendelser og viser en annen side av kolonihistorien: kvinnenes historie.

Pelikanjentene

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

Dette er fjerde del av første bok i Kingsbridge-serien. Vi er i England på 1100-tallet. Folk stimer gjennom gater og streder - små og store er på bena for å overvære en henrettelse. Den dømtes gravide hustru sender en grusom forbannelse mot bødlene og løper vekk. Det hviskes at hun heter Ellen, og at hun hører til blant de fredløse. Vi er i middelalderens England med borgerkrig og uro, og møter fredløse og adelige, rikdom og fattigdom, vakre kvinner og sterke lidenskaper. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stormenes tid

Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922. Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.» I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre. Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete - en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

Xiania. 1. Klara

Kransen skildrer Kristins oppvekst. Hun ble som barn trolovet med sønnen på nabogården, men trasser seg til ekteskap med Erlend som hun venter barn med. Dette fører til konflikt med både familie, slekt og kirke. I Husfrue er Kristin blitt mor og husfrue, men livet med Erlend blir ikke slik hun hadde ventet. Vi følger henne gjennom det vanskelige samlivet og på den tunge botsgangen til Nidaros. Korset handler om Kristin som gammel og sliten blir tatt opp som leksøster i et kloster. Endelig får hun fred med seg selv og med Gud.

Kristin Lavransdatter

«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mødre i motvind

Lignende bøker: