Handlingen i romanen er lagt til middelalderens Barcelona, hvor oppføringen av katedralen Santa Maria del Mar og den ubarmhjertige skjebnen til Bernat Estanyol og hans familie kommer til å henge uløselig sammen. Romanen tegner et portrett av Barcelona og Katalonia på 1300-tallet, av oppføringen av den store katedralen Santa Maria del Mar og av byens miljøer og kvarterer. Boken forteller om innbyrdes kamper mellom bygningsarbeidere, bønder og jordeiere, om forfølgelse av jøder og ikke minst om inkvisisjonens ubegrensede makt over befolkningen.

Havets katedral

Datoen er 31. oktober og året er 1973. På sitt privatdetektivkontor i Oslo blir Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt av en oppskaket lektor. Lektoren finner det utrolig at en gammel venn på Gjøvik skulle dø i en fallulykke, og begrunner det med at vennen led av høydeskrekk. Kristiansens etterforskning på Gjøvik tilsier at dødsfallet var en ulykke eller et selvdrap. Han avskriver funnet av en terning på åstedet som en tilfeldighet, men stusser over at den avdødes enke ikke kjenner til verken høydeskrekken eller lektorvennen. Før K2 rekker å spørre klienten sin om dette, omkommer lektoren selv etter å ha blitt påkjørt. Det viser seg at hans etterlatte ikke har noe kjennskap til den påståtte vennen på Gjøvik. K2s forvirring blir til en nagende visshet om at det har skjedd et dobbeltdrap, idet han også på åstedet i Oslo finner en terning. K2 må søke hjelp hos sin hemmelige rådgiver Patricia for å få oppklart mysteriet om hva slags forbindelse det var mellom de to ofrene. Senere har de fortsatt en lang vei frem til å stoppe den ansiktsløse og navnløse terningmorderen. Terningmorderen er den ellevte romanen i historikeren Hans Olav Lahlums klassiske krimromanserie fra 1960- og 1970-tallets Norge.

Terningmorderen

Det er 130 år siden Knut Hamsuns «Sult» ble utgitt for første gang, men boka får stadig nye lesere. Martin Ernstsen utforsker den menneskelige psyken i denne tegneserieadaptasjonen, som gjennom tidvis ordløse sekvenser utrykker desperasjonen og håpløsheten den utsultede hovedpersonen opplever på sine vandringer i Kristiania. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sult

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

På slutten av 1980-årene møtes fire jenter i en bakgård i Tbilisis gamleby. Her, omgitt av fuktige vegger og tilgrodde trebalkonger begynner et livslangt vennskap, mellom den frihetssøkende Dina, den kloke outsideren Ira, romantikeren Nene, niese av en av byens mektigste kriminelle, og den ettertenksomme Keto, historiens forteller. Den første, forbudte kjærligheten som bare kan blomstre i det skjulte. Kaoset som oppstår i kjølvannet av Georgias løsrivelse fra Sovjetunionen. Strømbruddene. Heroinen som strømmer inn i landet. Splittelsene som oppstår i et ungt demokrati i borgerkrig. Vennskapet deres trosser alt, helt til et utilgivelig svik og et tragisk dødsfall til slutt driver dem bort fra hverandre. Først i 2019 møtes tre av dem igjen, til åpningen av en større retrospektiv utstilling med fotografier av deres avdøde venninne. Bildene viser fram historien deres, som også er historien om hjemlandet. Det intime tilbakeblikket tvinger kvinnene til å se tilbake på sin egen fortid - og til å vurdere om tilgivelse er mulig.

Det manglende lyset

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? Stein i silke er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er gravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Med seg har dei minna om ei lykkelegare tid, då dei to møttest og straks skjønte at dei var meinte for kvarandre. Men vonde minne blandar seg også inn, og ekkoet frå bibelhistoria er sterkt heile vegen. Andvake skildrar kjærleiken mellom dei to unge.

Forteljing

Andvake

Arild Stavrums "Siste mann på rygg" er en fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en roman om bryting og den enorme viljen til å vinne. Albert er tjue år og jobber på brygga i Kristiansund. Når han ikke lager klippfisk, trener han bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, andre må leve av å koke hjemmebrent. Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke et hvilket som helst mesterskap, det er de olympiske sommerleker i Berlin der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen. Arild Stavrum skriver om trening og idrett, om to menn på matta, så en kan se for seg musklene som dirrer, kroppene som kastes, svetten som siler, styrkeprøven som koster alt.

Siste mann på rygg

Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922. Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.» I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre. Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete - en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

Neste
Bok

Xiania. 1. Klara

Lignende bøker: