Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

Eleanor Beaufort er av adelig familie, men er foreldreløs og uten formue. Hun blir giftet bort til den rike arvingen Robert Morland fra York. Morland-familien har mye penger, men mangler den riktige familiebakgrunnen. Eleanor blir sjokkert over sitt nye hjem, som er langt fra det fornemme godset hun er vant til. Morland ligner mer på et sauefjøs. Men hun er ingen tafatt jentunge: Hun setter seg i respekt og føder arvinger til slekten. Med det sikrer hun også sin stilling, og familiens framtid. Mannen Robert er dypt forelsket i henne, men hun gjengjelder ikke hans følelser. Hun er hemmelig forelsket i Richard av York, som hun hadde et romantisk møte med noen år tilbake. Hun drømmer stadig om å treffe ham igjen, mens hun også tilbyr sin families, og sin egen, lojalitet til hans sak.

Begynnelsen

Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922. Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.» I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre. Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete - en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

Xiania. 1. Klara

She who became the sun

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? Stein i silke er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

Charlotte Brontës første roman ble gjenkjent som et mesterverk med det samme den utkom i 1847. Jane mister foreldrene sine som barn og vokser opp hos sin følelseskalde tante. Hun blir plassert på fattigskolen Lowood, der nådeløs religiøs disiplin råder. Men Janes ukuelige vilje og integritet lar seg ikke knekke. Jane tar jobb som guvernante i Thornfield Hall og forelsker seg i herregårdens eier Mr. Rochester. Thornfield Hall rommer mørke hemmeligheter, og Jane må kjempe for å få et bedre liv enn det som vanligvis blir tildelt en pengeløs kvinne i viktoriatidens England.

Jane Eyre

Året er 1293, og ungguten Arnar Vilhjalmson ror kvalrossjakt for første gong. Etter jakta står ei jente framfor han. Ho ser på dyret han har felt, blikket hennar er trassig, orda hånande. Så snur ho seg og spring. Ho heiter Eir. I Vesterbygda på Grønland stig uroa. Kvalrossen som gjorde dei rike, har trekt seg unna. Skipa frå Noreg og Island som seglar hit for å drive handel kjem sjeldnare enn før. Er dette dei siste tider? Arnar har ein draum om å byggje seg eit skip og sette kursen mot landa i vest, der det fins tømmer, jern og framtidstru. I denne draumen er også Eir med. I jakta på ei betre framtid er han klar for å trasse både høvdingen, sine eigne gudar og lovane i landet han bur i. Omtalen er utarbeidd av BS.

Når landet mørknar

«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.» I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.

Historier om en tronarving

Haakon

Handlingen i romanen er lagt til middelalderens Barcelona, hvor oppføringen av katedralen Santa Maria del Mar og den ubarmhjertige skjebnen til Bernat Estanyol og hans familie kommer til å henge uløselig sammen. Romanen tegner et portrett av Barcelona og Katalonia på 1300-tallet, av oppføringen av den store katedralen Santa Maria del Mar og av byens miljøer og kvarterer. Boken forteller om innbyrdes kamper mellom bygningsarbeidere, bønder og jordeiere, om forfølgelse av jøder og ikke minst om inkvisisjonens ubegrensede makt over befolkningen.

Neste
Bok

Havets katedral

Lignende bøker: