Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

Skråpånatta

Korset er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.

Kristin Lavransdatter. Korset

I år 997 e.Kr. er de mørke århundrer på hell. I England drømmer en mann om å gjøre klosteret sitt til et lærested, mens andre bruker manipulering og maktutøvelse for å få folket under kontroll. Historien gir innblikk i livene til en rekke ulike mennesker i denne tidsepoken: en båtmaker som blir en byggearbeider, en adelskvinne som gifter seg med mannen hun elsker og innser at hun kanskje har gjort en fatal feil, en slave, en religiøs mann, innehaveren av et brygghus og en tyv. Alle disse menneskene vil spille en rolle i hverandres liv. Denne boka er en forløper til «The pillars of the earth» (1989). Boken inngår i BS Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

Aftentid og morgengry

Innerst i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid - en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Søsterklokkene

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Året er 1293, og ungguten Arnar Vilhjalmson ror kvalrossjakt for første gong. Etter jakta står ei jente framfor han. Ho ser på dyret han har felt, blikket hennar er trassig, orda hånande. Så snur ho seg og spring. Ho heiter Eir. I Vesterbygda på Grønland stig uroa. Kvalrossen som gjorde dei rike, har trekt seg unna. Skipa frå Noreg og Island som seglar hit for å drive handel kjem sjeldnare enn før. Er dette dei siste tider? Arnar har ein draum om å byggje seg eit skip og sette kursen mot landa i vest, der det fins tømmer, jern og framtidstru. I denne draumen er også Eir med. I jakta på ei betre framtid er han klar for å trasse både høvdingen, sine eigne gudar og lovane i landet han bur i. Omtalen er utarbeidd av BS.

Når landet mørknar

Kransen er første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og skildrer Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. Som barn ble hun trolovet med sønnen på nabogården, men hun forelsker deg i adelsmannen Erlend av Husaby. Hun setter seg opp mot familie, slekt og kirke og trasser seg til ekteskap med Erlend. Da bærer hun allerede hans barn.

Kristin Lavransdatter. Kransen

Vi følger datteren til Hanseeraq og familien hennes, inkludert åndemaneren Aappaluttoq. Kjernen i romanen er en vitenskapelig, kartografiske og etnologisk ekspedisjon til Østgrønland ledet av løytnant Gustav Holm og kirkens mann Johannes Hansen. Mannskapet består av kvinnelige roere og en mannlig kajakkpadler. Det tredje sporet i romanen følger nevøen til Hanseeraq, Jens, som reiser til København for å finne faren. Selv om faren viser seg å være død, blir Jens værende der i ti år og blir kjent med flere av tidens kjente forfattere. I denne tredje bindet i Kim Leines Grønladstrilogi har vi kommet til 1880-årene, og fortellingen føres helt opp til 1953, da Grønland ble innlemmet i Danmark som et amt. De to foregående bindene er «Profetene i Evighetsfjorden» og «Rød mann/sort mann». Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter åndemaneren

En glad gut

Husfrue er andre bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend, som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med, blir satt på sterke prøver.

Neste
Bok

Kristin Lavransdatter. Husfrue

Lignende bøker: