Therese Tungen tok med seg ungane og dro på fjellet mens mannen vart att i byen for å bygge om leilegheita deira. Sonen Edvin gledde seg til å få eige rom, og etter sommaren skulle han fylle sju år. To dagar før dei skulle attende til byen fekk Edvin vondt i hovudet, og nokre timer seinare var han død. Familien står rådlause attende. Kor er Edvin no, og kva skjedde med han? Kva skal dei gjere no? Dei føler dei har mista grunnlaget dei står på, og mora prøver å skrive fram Edvin og finne fram i kaoset det kommende året. Omtalen er utarbeidet av BS.

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Handlingen i denne romanen strekker seg over tre generasjoner og tar til i begynnelsen av 30-åra. Vi møter Sidner Nordensson den dagen Bachs Juleoratoriet skulle vært oppført etter 10 års forberedelser. Men uten Sidners mor som nettopp har gått bort, blir planen umulig å gjennomføre. Vi følger Sidner og hans slekt gjennom sorg og glede fra Sverige til New Zealand og tilbake igjen. I bakgrunnen strømmer Bachs musikk. Boka fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 1983 og kom på norsk første gang i 1984.

Juleoratoriet

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Romanen spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London. I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor. Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus - og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya. Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.

Fikentreet

Da Elin er 10 år gammel omkommer faren og hennes to brødre i et leirskred. Tilbake sitter hun og moren i en liten bygd i Nordland. Som voksen kommer Elin tilbake for å selge barndomshjemmet etter morens død. Hun må rydde opp i det familien eide. Gradvis går det opp for henne at foreldrene har hatt hemmeligheter som hun må undersøke nærmere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ut av det blå

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. Den solgte over en million eksemplarer i Korea da den kom i fjor.

Ta vare på mamma

Husfrue er andre bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend, som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med, blir satt på sterke prøver.

Kristin Lavransdatter. Husfrue

England, 1596. Agnes er både fryktet og sett opp til av naboene. Hun befinner seg i urtehagen da sønnen dør. Faren er i London og arbeider med et nytt skuespill. Fire år etter sønnens død setter faren opp det berømte skuespillet. Vi følger Agnes og søsteren Judith i sorgen etter å ha mistet en sønn og en bror. Romanen var Vinner av The Women's Prize for fiction 2020 og kritikernes favoritt 2020. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hamnet

Lignende bøker: