Sicilia, år 304 e.Kr. Den unge vakre Lucia blir voldtatt og henrettet, men så blir levningene hennes borte på mystisk vis. Vetle Lid Larssen tar leserne med på en overraskende Road Trip gjennom 1700 år av Europas historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lucias siste reise

Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun - på fantasiens vinger - sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder. En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.

Aleksandra

Vi følger datteren til Hanseeraq og familien hennes, inkludert åndemaneren Aappaluttoq. Kjernen i romanen er en vitenskapelig, kartografiske og etnologisk ekspedisjon til Østgrønland ledet av løytnant Gustav Holm og kirkens mann Johannes Hansen. Mannskapet består av kvinnelige roere og en mannlig kajakkpadler. Det tredje sporet i romanen følger nevøen til Hanseeraq, Jens, som reiser til København for å finne faren. Selv om faren viser seg å være død, blir Jens værende der i ti år og blir kjent med flere av tidens kjente forfattere. I denne tredje bindet i Kim Leines Grønladstrilogi har vi kommet til 1880-årene, og fortellingen føres helt opp til 1953, da Grønland ble innlemmet i Danmark som et amt. De to foregående bindene er «Profetene i Evighetsfjorden» og «Rød mann/sort mann». Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter åndemaneren

Nino Haratischwilis roman “Det åttende livet (Til Brilka)” handler om kjærlighet og hat, kommunismens fremvekst og fall - og om en hemmelig sjokoladeoppskrift som bare kvinnene i familien kjenner til. En sjokoladeoppskrift som bærer med seg både ekstase og fortapelse. Året er 1900 når Stasia, datteren til en anerkjent sjokoladefabrikant, blir født i Georgia. Her starter en slektskrønike som strekker seg over seks generasjoner, gjennom hele “det røde århundret”, og et Europa i endring. Stasia tar med seg sjokoladeoppskriften til både St. Petersburg og Tbilisi. Etter Sovjetunionens oppløsning, spres familien. Kitty, Stasias datter, flykter til London, mens oldebarnet Nitsa flytter til Berlin. Nitsa forteller familiens historie til niesen Brilka. Nino Haratischwili bor i Tyskland og skriver på både georgisk og tysk. Hun er forfatter, dramatiker og teaterregissør. Romanen har fått flere priser i Tyskland og ble langlistet til International Booker Prize. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det åttende livet (til Brilka)

Sommeren 1816 er skonnerten «Plattsburg» på vei fra Baltimore til Tyrkia for å kjøpe opium. Hele 19 kister med sølv og gull er lastet om bord for handelen. Kapteinen er en slavedriver, og mens skipet flyter over Atlanteren pønskes det et mytteri under dekk. Skipet har verdier som gjør at mannskapet vil kunne leve resten av livet uten bekymringer. Nå må mytteristene finne en havn kaste ankeret ved. De ender til slutt i Kleven utenfor Mandal. Mytteristene flesker seg med sin nye rikdom, og deres ville oppførsel setter sitt spor på det lille stedet. Etter hvert når ryktet den amerikanske konsulen i Kristiansand, men da har mannskapet allerede rømt. Ved hjelp av norske og utenlandske kilder forteller historikeren Dag Hundstad levende og dramatisk om den skjebnesvangre ferden og jakten på de skyldige rundt om i Europa. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historien om mytteriet på «Plattsburg»

Sølvskonnerten

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Eleanor Beaufort er av adelig familie, men er foreldreløs og uten formue. Hun blir giftet bort til den rike arvingen Robert Morland fra York. Morland-familien har mye penger, men mangler den riktige familiebakgrunnen. Eleanor blir sjokkert over sitt nye hjem, som er langt fra det fornemme godset hun er vant til. Morland ligner mer på et sauefjøs. Men hun er ingen tafatt jentunge: Hun setter seg i respekt og føder arvinger til slekten. Med det sikrer hun også sin stilling, og familiens framtid. Mannen Robert er dypt forelsket i henne, men hun gjengjelder ikke hans følelser. Hun er hemmelig forelsket i Richard av York, som hun hadde et romantisk møte med noen år tilbake. Hun drømmer stadig om å treffe ham igjen, mens hun også tilbyr sin families, og sin egen, lojalitet til hans sak.

Begynnelsen

Året er 1293, og ungguten Arnar Vilhjalmson ror kvalrossjakt for første gong. Etter jakta står ei jente framfor han. Ho ser på dyret han har felt, blikket hennar er trassig, orda hånande. Så snur ho seg og spring. Ho heiter Eir. I Vesterbygda på Grønland stig uroa. Kvalrossen som gjorde dei rike, har trekt seg unna. Skipa frå Noreg og Island som seglar hit for å drive handel kjem sjeldnare enn før. Er dette dei siste tider? Arnar har ein draum om å byggje seg eit skip og sette kursen mot landa i vest, der det fins tømmer, jern og framtidstru. I denne draumen er også Eir med. I jakta på ei betre framtid er han klar for å trasse både høvdingen, sine eigne gudar og lovane i landet han bur i. Omtalen er utarbeidd av BS.

Når landet mørknar

Husfrue er andre bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend, som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med, blir satt på sterke prøver.

Kristin Lavransdatter. Husfrue

I år 997 e.Kr. er de mørke århundrer på hell. I England drømmer en mann om å gjøre klosteret sitt til et lærested, mens andre bruker manipulering og maktutøvelse for å få folket under kontroll. Historien gir innblikk i livene til en rekke ulike mennesker i denne tidsepoken: en båtmaker som blir en byggearbeider, en adelskvinne som gifter seg med mannen hun elsker og innser at hun kanskje har gjort en fatal feil, en slave, en religiøs mann, innehaveren av et brygghus og en tyv. Alle disse menneskene vil spille en rolle i hverandres liv. Denne boka er en forløper til «The pillars of the earth» (1989). Boken inngår i BS Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Aftentid og morgengry

Lignende bøker: