Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Ting andre eier har en tendens til å forsvinne, når den unge gutten Jim er i nærheten. Iallfall når tanta og Gud ser en annen vei. Tikronersedler, et skrujern - eller en tennisball. Er det derfor folk har gjerder? I etasjen under flytter den syke jenta Thea inn, sammen med moren. Sakte, skritt for skritt, beveger hun seg fra skolen, gjennom gatene, til hun kommer hjem til det nye rommet sitt, hvor hun klipper og skjærer i rødt og blått papir. Men kan man også klippe gjennom stoffet tilværelsen er laget av? Hvorfor hjerte nummer to handler om et umake vennskap i en annen tid. Øyvind Rimbereids tiende diktsamling er en poetisk dialog, i veksling mellom bokmål og stavangerdialekt, som på følsomt vis demonstrerer at et skrått blikk på tilværelsen kan være like rett.

Et dikt

Hvorfor hjerte nummer to?

Ho Nætta på hylla - og andre stubba

Kristoffer går på videregående. Hvert fjerde år har de skjedd dramatiske ting i livet hans. Han legger skylda på hele gangerekka til firegangen, det er ulykkestall som forfølger ham. Moren døde da han var fire. Farmora fikk slag da han var åtte, og døde da han var tolv. Birger forsvant da Kristoffer var seksten. Når lurer han på hva som vil skje om to år. Kristoffer har kompiser han ikke helt stoler på. Faren vil ikke prate om de viktige tinga. Og så dukker Jenny opp. Som om det gjør saken noe bedre. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ungdomsroman

Sveiseblink

I Olav Duuns rike

"I eventyre"

"Sjur Gabriel" er den første boka i Amalie Skrams romansyklus om Hellemyrsfolket, påbegynt i 1887 og avsluttet i 1898. I "Sjur Gabriel" lærer vi den fattige sjøbygden, Hellemyren, å kjenne - steinknausene, myren, de svarte fjellene, hytten hvor Sjur Gabriel, Oline og barna bor. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene som faller mellom mann og kone, foreldre og barn. Romanserien "Hellemyrsfolket" står i dag tilbake som et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur.

Sjur Gabriel

Det nærmer seg russetid. Solveig og Tarjei har gjort det slutt etter å ha vært sammen hele videregående. Tarjei skal jo ut og se verden, og Solveig vil helst bli igjen i bygda og jobbe. Men i løpet av vinteren er de på en siste telttur sammen, og følelsene tar overhånd. Solveig blir gravid, og plutselig står de overfor et mye større valg enn hvilke russeknuter de skal ta, eller hvor den neste festen er. Med så ulike framtidsdrømmer er det umulig for Solveig og Tarjei å bli enige om hva de skal gjøre. Roman for ungdomstrinnet og videregående skole.

Dette forandrer alt

Una bor med sin mor på et lite sted mot nord. Her har hun venninnen Jenny og hunden Laika. Om dagen er hun på skolen og om kvelden leser hun dikt. For Una virker det som om livet ikke har kommet helt i gang. Men dette forandrer seg når Sunniva en dag trer inn i klasserommet. Hun tar plass, lar sin stemme høres og er klar for en diskusjon med sine medelever – alt dette til tross for at hun har skjev rygg. Una blir kjent med Sunniva. Perspektivene hun bringer med seg fra utsiden av det lille stedet, gir Una en mulighet å utforske seg selv og omgivelsene med et nytt blikk. Men det å se seg selv på nye måter kan også skape avstand, og nærheten til moren og Jenny blir utfordret. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan ser lengsel ut

Astrid Linerud fra Hattfjelldal på Helgeland er trolig Norges yngste grenselos, når hun i en alder av bare ni år må hjelpe folk på flukt over grensen til Sverige. Når jevnårige Klara og familien hennes kommer i konflikt med okkupasjonsmakten, må Astrid stille opp. Samtidig setter trefninger mellom tyske soldater og norske hemmelige agenter i området grenselosinga under press. I dette femte albumet i John S. Jamtlis populære serie om andre verdenskrig, får vi et innblikk i det viktige arbeidet blant folk i det okkuperte Norge som hjalp folk i fare til trygghet over grensa til Sverige. Tegneserie for ungdomstrinnet/unge voksne.

Neste
Bok

Dialekt

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Dialekt