Då Astrid møter Anders, er ho sikker på at ho har funne den mannen ho vil dele livet sitt med. Forholdet deira vert etablert på svært kort tid, og Astrid blir bonusmamma til Anders sin vesle son på eitt år. Men Astrid finn fort ut at det ikkje er lett å finne plass til seg sjølv i ein kvardag der ho ofte kjem i andre rekkje. Det er òg utfordrande at så mange har ei meining om korleis ho skal vere mamma. I mange år har Astrid ønskt seg eit galleri der ho kan fylle romma med den kunsten ho elskar, og etter kvart kanskje også sine eigne verk. Men draumen hennar om å få sitt eige galleri rykkjer stadig lenger unna. Spørsmålet er om det eigentleg er plass til Astrid, draumane hennar og kjærleiken i eit liv der andre tek så stor plass. Omtalen er utarbeidd av BS.

Bonus

Det er sommar på Mulen, øya i havgapet. Her bur Ingeborg saman med foreldra og dei yngre søskena. I det vesle øysamfunnet går livet sin gang med kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern, men det moderne samfunnet bankar stadig oftare på og trugar det som er trygt og sett. Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt bølgjene kring øya. Men det er også ein annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer ho seg til det grøne huset på andre sida av øya. For der bur Olaug, som nettopp har vorte enkje. Olaug med det svarte håret og dei sterke armane. Kva er det med Olaug som er så annleis, som får Ingeborg til å kjenne seg både innestengd og fri?

Fallgard

Ungdom

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Victoria Jones bruker blomstene til å uttrykke svik, sinne, ensomhet og mistro. Hun har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier, og har aldri latt noen komme nær innpå seg. 18 år gammel blir hun konfrontert med vonde hemmeligheter fra fortiden, og er nødt til å ta et valg. Tør hun satse alt for å møte lykken igjen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Blomstenes hemmelige språk

Det er krevjande å vere vaksen. Tilia strevar med å finne plassen sin blant desse ansvarlege menneska, som til dømes kjærasten Adrienne, som er så sikker på alt. Planter, derimot, dei er det enklare å omgi seg med. Med nok føde veks dei og blømer. Når Adrienne ymtar frampå om barn, er det eit tre Tilia mest av alt vil ha, ein liten rosehagtorn. Rosehagtornen er ei sorgmunter skildring av den tornefulle vegen inn i vaksenlivet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Rosehagtornen

Personene i romanen er i tjueårene, og de har alle sine hemmeligheter, lengsler og et ønske om tilhørighet. De er forelsket, og de er fortvilet. Vi befinner oss i Oslo på 2010-tallet. I sentrum av fortellingen står Theodor. Han er en ung student som forsøker å finne seg til rette i voksenlivet. Akkurat nå består livet av kollokvier, det å lære seg å drikke whisky og å møte medstudenter over en IPA. Det ingen vet er at Theodor er homofil. Ingen må få vite om det, og han selv fortrenger det så godt han kan. Men da han møter Ulrik, er det noe i ham som endrer seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

Villa Art er et utstaffert feriehus i utkanten av en landsby i Sør-Frankrike. Hit kommer to vennepar med til sammen fire tenåringsbarn for å tilbringe en etterlengtet sommerferie, før den arktiske høsten setter inn der hjemme. Ambisjonene er høye for en uke fylt med aktiviteter, avslapning og gode måltider, men feriegjestenes ønsker går i sprikende retninger. Og ganske raskt stiger konfliktene til overflaten. "Villa Art" er en urovekkende roman om nagende mistanker og overdreven forestillingskraft. Ingvild Solstad-Nøis skriver så det lyser, lukter og smaker i dette portrettet av en kvinne i skvis mellom idealer og realiteter og mellom rollene som lojal venninne og omsorgsfull mor.

Villa Art

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Una bor med sin mor på et lite sted mot nord. Her har hun venninnen Jenny og hunden Laika. Om dagen er hun på skolen og om kvelden leser hun dikt. For Una virker det som om livet ikke har kommet helt i gang. Men dette forandrer seg når Sunniva en dag trer inn i klasserommet. Hun tar plass, lar sin stemme høres og er klar for en diskusjon med sine medelever – alt dette til tross for at hun har skjev rygg. Una blir kjent med Sunniva. Perspektivene hun bringer med seg fra utsiden av det lille stedet, gir Una en mulighet å utforske seg selv og omgivelsene med et nytt blikk. Men det å se seg selv på nye måter kan også skape avstand, og nærheten til moren og Jenny blir utfordret. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hvordan ser lengsel ut

Lignende bøker: