Ungdom

Victoria Jones bruker blomstene til å uttrykke svik, sinne, ensomhet og mistro. Hun har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier, og har aldri latt noen komme nær innpå seg. 18 år gammel blir hun konfrontert med vonde hemmeligheter fra fortiden, og er nødt til å ta et valg. Tør hun satse alt for å møte lykken igjen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Blomstenes hemmelige språk

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Det er krevjande å vere vaksen. Tilia strevar med å finne plassen sin blant desse ansvarlege menneska, som til dømes kjærasten Adrienne, som er så sikker på alt. Planter, derimot, dei er det enklare å omgi seg med. Med nok føde veks dei og blømer. Når Adrienne ymtar frampå om barn, er det eit tre Tilia mest av alt vil ha, ein liten rosehagtorn. Rosehagtornen er ei sorgmunter skildring av den tornefulle vegen inn i vaksenlivet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Rosehagtornen

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Golvet er varmt under fotblada, eg opnar den smale delen av vindauget, slepper inn kald luft og lyden av surklande vatn frå badestampen. Sola er på veg ned bak fjellet, legg den flate fjellryggen i skugge, ei kvit stripe mot den blålilla himmelen. Eg føler meg tung og lett samstundes. No er det verkeleg berre eg, denne mannen og desse tretten hestane. Astrid fortel familien sin at ho skal studere musikk i Reykjavík, men i staden reiser ho ut på bygda for å arbeide med hestar. Langt frå musikken, tett på naturen, på den avsidesliggande garden til den aldrande psykologen Gudmundur Gudmundsson. Sakte blir ho ein del av livet hans der, sjølv om det raskt viser seg at ho ikkje er interessert i hest. Kvar morgon utfordrar Gudmundur godmodig Astrid til å omsette vêrmeldinga frå islandsk tekst-tv, og for kvar dag som går, finn ho seg litt betre til rette, både i den nye heimen sin og i seg sjølv. Men så dukkar einstøingen Halli opp og inviterer med seg Astrid på fisketur. Da slår naturkreftene til, og Astrid blir igjen ein fange for eigne og andres forventingar.

Einbreid bru

Villa Art er et utstaffert feriehus i utkanten av en landsby i Sør-Frankrike. Hit kommer to vennepar med til sammen fire tenåringsbarn for å tilbringe en etterlengtet sommerferie, før den arktiske høsten setter inn der hjemme. Ambisjonene er høye for en uke fylt med aktiviteter, avslapning og gode måltider, men feriegjestenes ønsker går i sprikende retninger. Og ganske raskt stiger konfliktene til overflaten. "Villa Art" er en urovekkende roman om nagende mistanker og overdreven forestillingskraft. Ingvild Solstad-Nøis skriver så det lyser, lukter og smaker i dette portrettet av en kvinne i skvis mellom idealer og realiteter og mellom rollene som lojal venninne og omsorgsfull mor.

Villa Art

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Han er forfatter, men også blind. I alt har han gitt ut tolv bøker, og det er kona hans som har skrevet dem ned for ham. Men denne gangen er det ikke Terese som skal gjøre det. I stedet har en ung kvinne blitt ansatt som sekretær, og med hennes hjelp skal han skrive en ny roman, en roman som han er overbevist om skal bli hans beste. Men den unge kvinnen bærer på sin egen historie, en historie om et liv som har stanset opp, og som etter hvert setter sitt preg på forholdet til den blinde forfatteren og arbeidet med den nye boken. For hvilken makt har den som tar fortellingen imot? Hvem sine ord er det egentlig som står på papiret? I arbeidet kommer de to nærmere og nærmere hverandre, helt til de står overfor en grense de ikke kan krysse uten store konsekvenser. Dine ord er et kammerdrama om å lytte og se, om å bli hørt og sett. Det er en roman om sorg, og hvordan det er mulig å leve med den. Og så er det en fortelling om hvordan historiene oppstår, og hvordan de kan mistes.

Dine ord

Una bor med sin mor på et lite sted mot nord. Her har hun venninnen Jenny og hunden Laika. Om dagen er hun på skolen og om kvelden leser hun dikt. For Una virker det som om livet ikke har kommet helt i gang. Men dette forandrer seg når Sunniva en dag trer inn i klasserommet. Hun tar plass, lar sin stemme høres og er klar for en diskusjon med sine medelever – alt dette til tross for at hun har skjev rygg. Una blir kjent med Sunniva. Perspektivene hun bringer med seg fra utsiden av det lille stedet, gir Una en mulighet å utforske seg selv og omgivelsene med et nytt blikk. Men det å se seg selv på nye måter kan også skape avstand, og nærheten til moren og Jenny blir utfordret. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hvordan ser lengsel ut

Lignende bøker: