Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Det er sommar på Mulen, øya i havgapet. Her bur Ingeborg saman med foreldra og dei yngre søskena. I det vesle øysamfunnet går livet sin gang med kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern, men det moderne samfunnet bankar stadig oftare på og trugar det som er trygt og sett. Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt bølgjene kring øya. Men det er også ein annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer ho seg til det grøne huset på andre sida av øya. For der bur Olaug, som nettopp har vorte enkje. Olaug med det svarte håret og dei sterke armane. Kva er det med Olaug som er så annleis, som får Ingeborg til å kjenne seg både innestengd og fri?

Fallgard

Ungdom

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Victoria Jones bruker blomstene til å uttrykke svik, sinne, ensomhet og mistro. Hun har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier, og har aldri latt noen komme nær innpå seg. 18 år gammel blir hun konfrontert med vonde hemmeligheter fra fortiden, og er nødt til å ta et valg. Tør hun satse alt for å møte lykken igjen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Blomstenes hemmelige språk

Det er krevjande å vere vaksen. Tilia strevar med å finne plassen sin blant desse ansvarlege menneska, som til dømes kjærasten Adrienne, som er så sikker på alt. Planter, derimot, dei er det enklare å omgi seg med. Med nok føde veks dei og blømer. Når Adrienne ymtar frampå om barn, er det eit tre Tilia mest av alt vil ha, ein liten rosehagtorn. Rosehagtornen er ei sorgmunter skildring av den tornefulle vegen inn i vaksenlivet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Rosehagtornen

Personene i romanen er i tjueårene, og de har alle sine hemmeligheter, lengsler og et ønske om tilhørighet. De er forelsket, og de er fortvilet. Vi befinner oss i Oslo på 2010-tallet. I sentrum av fortellingen står Theodor. Han er en ung student som forsøker å finne seg til rette i voksenlivet. Akkurat nå består livet av kollokvier, det å lære seg å drikke whisky og å møte medstudenter over en IPA. Det ingen vet er at Theodor er homofil. Ingen må få vite om det, og han selv fortrenger det så godt han kan. Men da han møter Ulrik, er det noe i ham som endrer seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

Villa Art er et utstaffert feriehus i utkanten av en landsby i Sør-Frankrike. Hit kommer to vennepar med til sammen fire tenåringsbarn for å tilbringe en etterlengtet sommerferie, før den arktiske høsten setter inn der hjemme. Ambisjonene er høye for en uke fylt med aktiviteter, avslapning og gode måltider, men feriegjestenes ønsker går i sprikende retninger. Og ganske raskt stiger konfliktene til overflaten. "Villa Art" er en urovekkende roman om nagende mistanker og overdreven forestillingskraft. Ingvild Solstad-Nøis skriver så det lyser, lukter og smaker i dette portrettet av en kvinne i skvis mellom idealer og realiteter og mellom rollene som lojal venninne og omsorgsfull mor.

Villa Art

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Una bor med sin mor på et lite sted mot nord. Her har hun venninnen Jenny og hunden Laika. Om dagen er hun på skolen og om kvelden leser hun dikt. For Una virker det som om livet ikke har kommet helt i gang. Men dette forandrer seg når Sunniva en dag trer inn i klasserommet. Hun tar plass, lar sin stemme høres og er klar for en diskusjon med sine medelever – alt dette til tross for at hun har skjev rygg. Una blir kjent med Sunniva. Perspektivene hun bringer med seg fra utsiden av det lille stedet, gir Una en mulighet å utforske seg selv og omgivelsene med et nytt blikk. Men det å se seg selv på nye måter kan også skape avstand, og nærheten til moren og Jenny blir utfordret. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hvordan ser lengsel ut

Lignende bøker: