I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Summen av hendingar som formar eit menneske. To menn godt oppi 80-åra. Den eine prøver å drepe den andre. Korleis har dei hamna der? Osvald veks opp under enkle kår i lag med den strenge, gudfryktige mor si. Det er som om ho straffar sonen for noko, men trass i at ho er full av forakt, held ho han i eit fast grep. På andre sida av fjorden ligg Storgarden, og der bur jamaldringen Frank. Han har alt Osvald ikkje har, men likevel klarer han ikkje å la Osvald vere i fred. Osvald held seg helst i nærleiken av naboen, Salve smed, eller aleine i skogen. Kvar sundag løftar han på konkylien som ligg på ein av gravsteinane på kyrkjegarden, for å lytte til havet, som ein gong tok far hans. Nålehuset er ein roman om røter og opphav, om lojalitet og draumar som brest.

Nålehuset

Ragnar Johansson blir født i 1932, et tidsskille i Sveriges historie. Det svenske sosialdemokratiet renner i årene hans, han tror på det og tar ansvar for det, fordi det løfter mennesket ut av mørket og inn i en moderne tid. Tidvis forakter Ragnar sin mor, Svea, der hun baker og rydder, sylter og safter, og representerer det fattige bondesamfunnet. Ragnar priser heller effektiviteten som kommer med vaskemaskin og hurtigmat. Når Ragnar selv får barn, oppdrar han dem i sitt tidsbilde, og i skisporet står han og sekunderer mens datteren Elsa jobber for å bli en av landets fremste skiløpere. Der moren Svea er en etterlevning fra forhistorisk tid, er Elsa håpet for framtiden. Men så oppdager Ragnar at verden rundt ham er i endring. Står hans storhetstid for fall? Lena Andersson mottok jublende kritikk for sine to bøker om den kjærlighetssyke Ester Nilsson. Nå er hun tilbake med sin sedvanlige skarpe penn, og med Sveas sønn leverer hun en morsom, klok og rørende generasjonsroman om de endringene som forener og skiller oss mennesker fra hverandre. Og om å våge å være sann mot seg selv. «Velformulert, humoristisk og skarp analyse om framveksten av den svenske velferdsstaten.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «[F]lott roman med stor overføringsverdi ... en bok om og for alle ... Gjennom tre generasjoner, mor, bestemor og husmor Svea med ektemann, vognmann Gunnar, lærersønnen og idrettstreneren Ragnar Johansson med forsikringsselskapsansatte frue og deres to barn, Erik og Elsa, skildrer Lena Andersson på eksemplarisk vis sosialdemokratiets vekst og fall ...» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Romanen er samfunnskritisk, morsom, vemodig og skremmende. For oss som en gang syntes alt det gode kom fra Sverige, men ikke visste hvorfor, er den fornøyelig og skjerpet folkeopplysning.» Anne Schäffer, Tara «Sveas sønn er ei god skildring av Folkhemmets vekst og fall.» Odd W. Surrén, Dag og Tid «Hennes språk er sobert, folkelig og rett fram ... Sveas sønn er en vakker roman om en tidsepoke. Konsentrert fortalt, nennsomt skildret som bare god skjønnlitteratur kan.» Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse «Som Rettstridig forføyning er Sveas sønn en roman om ulykkelig kjærlighet, men denne gangen mellom foreldre og barn.» Svenska Dagbladet

Sveas sønn

I 1973, i et fiskersamfunn på vestkysten av Irland, blir en forlatt baby funnet på en strand og adoptert av fiskeren Ambrose Bonnar. Han gir ham navnet Brendan. Barnet fanger hele byens oppmerksomhet og fortsetter å fascinere dem gjennom oppveksten sin. For Ambroses kone Christine bringer Brendan både kjærlighet og bekymring, ettersom ankomsten hans markerer starten på en livslang rivalisering med deres egen sønn. Ambroses beslutning om å adoptere Brendan fører til splittelser i familien og tvinger ham til å reflektere over seg selv og de han bryr seg om.

Gutten fra havet

I denne slektskrøniken følger vi en kvinne og hennes familie fra Helgelandskysten 1927 til Oslo 1990. Romanen er todelt og handler om generasjoner som kjempet seg oppover i klassesystemet, ut av arbeiderklasssen, og som samtidig i stor grad vender ryggen til de verdier som gjorde oppstigningen mulig. Første del handler om ungjenta Marta og hennes families kamp for tilværelsen i et lite kystsamfunn, om hennes tilværelse i Oslo som hushjelp hos en sakførerfamilie, og om kulturkollisjon, selvrespekt, kjærlighet og krig. Andre del handler om Martas yngste sønn, Rogern, hans barndom og voksne liv. Mesteparten av handlingen er lagt til 1960- og 70-årene i en av Oslos drabantbyer. Roy Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd i 1991 med Seierherrene, og den ble tildelt BokStaffan Söderbloms nyskrevne etterord gir en dypere forståelse av en moderne klassiker, 30 år etter at den utkom for første gang. handlerprisen og nominert til Nordisk råds litteraturpris. Omtalen er utarbeidet av BS.

Seierherrene

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

All creatures great and small

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

"Pappa har fest" er en novellesamling med pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv. Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunker, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner. Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.

Neste
Bok

Pappa har fest

Lignende bøker: