Summen av hendingar som formar eit menneske. To menn godt oppi 80-åra. Den eine prøver å drepe den andre. Korleis har dei hamna der? Osvald veks opp under enkle kår i lag med den strenge, gudfryktige mor si. Det er som om ho straffar sonen for noko, men trass i at ho er full av forakt, held ho han i eit fast grep. På andre sida av fjorden ligg Storgarden, og der bur jamaldringen Frank. Han har alt Osvald ikkje har, men likevel klarer han ikkje å la Osvald vere i fred. Osvald held seg helst i nærleiken av naboen, Salve smed, eller aleine i skogen. Kvar sundag løftar han på konkylien som ligg på ein av gravsteinane på kyrkjegarden, for å lytte til havet, som ein gong tok far hans. Nålehuset er ein roman om røter og opphav, om lojalitet og draumar som brest.

Nålehuset

Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen. Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk. Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform? Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.

Folk som sår i snø

Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neiden 1970

Ein gong for alle: Kva er best, by eller land? Så lenge Are Kalvø har levd, har det blitt krangla om by og land. Andre kranglar blir vi ferdige med. Ikkje denne. Tida er inne for å legge denne konflikten bak oss og heller bruke kreftene våre på å løyse dei store problema i verden. Are Kalvø ofrar seg for saka. Han skal bu ein månad i Norges minste kommune og ein månad i Europas største by. Så skal han samanlikne, og så slå fast ein gong for alle: Kva er best? By eller land? Viss ikkje det funkar, vil han prøve å bygge bru.

Berre bønder lengtar heim

All creatures great and small

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud. Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om. Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

En familiegård i tre generasjoner

Mitt liv som sauebonde

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse. Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.  Heidruns gate er nådeløs og morsom roman, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.

Heidruns gate

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

"Pappa har fest" er en novellesamling med pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv. Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunker, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner. Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.

Neste
Bok

Pappa har fest

Lignende bøker: