Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Pachinko-kulene

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. [II]. I skyggen av piker i blomst

Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger … og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp – og farlig – krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken. Om romanen: «Knallgod! […] en imponerende, velskrevet og lesverdig roman.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG «Heidi Sævareids første voksenroman er så overveldende god at det vil overraske om hun med tiden ikke blir en av landets største forfattere.» Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Imponerende! […] Sævareids mesterskap ligger nettopp her: Hun løfter familiens historie gjennom et uvanlig presist og vakkert språk. Hun har et imponerende blikk for detaljer, hun gjør bagateller vesentlige og skaper en dvelende uro som aldri blir støyende, aldri overdreven, bare gripende og gjenkjennelig vakker på et støydempet, blåfarget og melankolsk vis.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Romanen er tidvis så spennende som en thriller, den har nydelige beskrivelser av landskapet, og gode og troverdige karakterer som lever sine liv mellom kullstøv, alvorlige ulykker i gruva og drama i eget liv.» Solgunn Solli, Altaposten «Sævareid har treft tidsånda midt i blinken, på alle måtar, utan oppramsing av tidstypiske element. Dette er berre éin av mange litterære prestasjonar som gjer Longyearbyen til ein svært god roman. Mellom andre slike er evna til å skildra dårleg personleg kjemi med to–tre ord; dette stiller krav til både menneskekunnskap og språkleg musikalitet. [Romanen] er ekte, engasjerande, gjennomtenkt og velskriven.» Odd W. Surén, Dag og Tid «Sævareid maner frem de fysiske begrensningene ved å overvintre på Svalbard så klaustrofobien formelig kveiler sine kalde fingre rundt halsen på leseren […] På ett plan leverer romanen en Michel Foucault-aktig meditasjon over makten, i Finns skikkelse, som en subtil, halvveis skjult størrelse. Samtidig maner den frem og stiller spørsmålstegn ved den veletablerte forestillingen om heterofile parforhold som en slags naturgitt kampsituasjon, hvor mye av spenningen, tiltrekningen, oppstår nettopp i konflikten.» Leif Bull, Bokvennen Litterær Avis «Solid Svalbardroman.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «… skildrer stillstand og maktesløshet, men en helt annen, mer langvarig og fundamental enn den vi opplever med korona. Handlingens langsomhet er noe av det som gjør romanen spesiell og sterk. Leseren får på elegant vis ta del i Eivors liv, og den smittende rastløsheten knytter oss sammen på tvers av tid. Du lærer om femtitallets begrensende normer, men romanen kan også minne oss på å forsøke å se vår egen tids kultur utenfra. Det er forfriskende og viktig lesning.» Tuva Vik, Universitas

Longyearbyen

William Waters vokste opp i et hus som var tynget av tragedie, med foreldre som så vidt tålte å se på ham og som aldri viste ham kjærlighet. Så da han møter den livlige og ambisiøse Julia Padavano første år på college, er det som om verdenen hans lyses opp. Med Julia kommer familien hennes. Hun og de tre søstrene hennes er helt uadskillelige: Sylvie, familiens drømmer, er lykkeligst når hun har nesen begravet i en bok; Cecelia er en frisinnet kunstner; og Emeline tar tålmodig vare på dem alle. Med familien Padavano finner William en ny tilfredshet, og hvert øyeblikk i huset deres er fullt av kaos og kjærlighet. Men så innhenter mørket fra Williams fortid ham, og setter både Julias planer for fremtiden deres og søstrenes urokkelige hengivenhet til hverandre i fare. Resultatet er at det oppstår en rift i familien som endrer livene deres i flere generasjoner. Vil lojaliteten som pleide å knytte dem sammen være sterk nok til å bringe dem sammen igjen når de trenger det mest? «Hello Beautiful» er en hyllest til Louisa May Alcotts klassiske «Little Women».

Hello beautiful

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

Jamaica, våren 2002: I løpet av en formiddag får vi følge et ungt par og deres historie, fra de første prøvende møtene til den uunngåelige avskjeden da hun må forlate ham og reise hjem til Europa. Den første boka er en kjærlighetsroman der øyas brutale fortid og spørsmålet om makt og underkastelse former de elskendes skjebne mer enn de vil innrømme. Men først og fremst handler den om de avgjørende øyeblikkene i livet og valgene man må ta. Og om minnene, som i likhet med tidevannet bølger fram og tilbake gjennom årene.

Den første boka

"Dama med hunden" er Anton Tsjekhovs mest kjente novelle: En mann og en kvinne møtes på Jalta. De er begge gift og opplever en kortvarig og intens romanse. Når de skilles tror de det er for alltid. Men livet vil det annerledes.Utgitt første gang på norsk i 1968.

Og andre forteljingar

Dama med hunden

Året er 1976. Syvert Løyning er på vei hjem til kona og de to sønnene etter en jobbreise, da bilen bryter sammen utenfor Arendal og han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Det er vinter og sprengkulde, isen ligger hele veien ut til havgapet, så tykk at det kjører biler på den. Der, nesten hjemme, er det som om det åpner seg et rom mellom det kjente og det ukjente. Både i byen, som han vandrer gatelangs i mørket, og i ham. Arendal er en roman om umulig kjærlighet og om umulig liv. Om skip med døde, om ild og is, svimlende stjernehimler og en mann som forsøker å finne feste i tilværelsen.

Arendal

«Der hjemme» forteller om et brudd, og om en kvinne som legger mye bak seg og som har etablert seg på nytt langt nord. Hun skriver små brev til eksmannen, der hun forteller om det nye livet der hun har installert seg alene i et tomt hus hvor hun prøver å etablere nye vennskap og et forhold. Judith Hermann (1970) har tidligere gitt ut fire novellesamlinger og romanen «All kjærlighets begynnelse2 (2015). «Der hjemme» (2021) har allerede mottatt mange lovord og er nominert til Preis der Leipziger Buchmesse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Der hjemme

Om den færøyske essens. Erla skal reise på sommarferie, frå Noreg og heim til Færøyane, og ho skal ta dottera Julie med seg. Julie er sju, og ho skal bli kjend med kva mora er, kor mora kjem frå, og så skal ho ta til seg dette, kva det no enn er, og så skal det ho får, bli ein del av ho også, det skal vekse inni ho, på ho, over ho, kanskje som mose. På, over, inni er ein roman om å vere fem veker på Færøyane, mor og dotter. Og som alle somrar, er også denne sommaren eit djup, lag på lag med somrar, der alt hopar seg opp: språk, haldningar, slektningar, venner, gammalkjærastar, barndom, landskapet og veret. Det blir eit møte med alt som finst der, og dermed alt som kunne vore. Men det er jo også godt å sleppe det humørlause Noreg for ei stund.

Neste
Bok

På, over, inni

Lignende bøker: