Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Skyggeboken

Byens spor

Dette er et Digkort med e-bok. Kortet kan benyttes på lesebrettet Kibano Digireader.  Appleton House, England, 1907: Åtte år gamle Hilda Cooper sitter med dinglende bein på kjøkkenet og ser på moren som polerer en sinkvask til den skinner. Den norske dronning Maud, kong Haakon og fire år gamle prins Olav er ventet til sitt engelske feriested. Appleton House 1920: 21 år gamle Hilda Cooper har fått jobb som hushjelp på Appleton. Hun fjerner flekker fra dronningens duk med den største kjærlighet og stolthet. Skipet Blenheim, innfarten til Oslo, 1926: Hilda Cooper betrakter Indre Oslofjord, festningen og Ekebergåsen. Et fremmed landskap. Hun har fått jobb som dronning Mauds påklederske, hennes livs reise har begynt. Røde Kors sykehjem, Oslo, 1992: Hilda Cooper sovner stille inn, 93 år gammel. Et langt liv i Slottets tjeneste er over. Hun opplevde aldri samlivet med en mann, hun stiftet aldri familie. Men hun levde for kjolene, for minnene om dronningen, for plikten.

Kammerpiken

I Den store Gatsby fanger Fitzgerald på en glitrende måte opp både den desillusjonen som råder i Amerika i tiden etter første verdenskrig og den sviktende moralen i et samfunn som er besatt av rikdom og status. Men han gjør mer enn å få frem særpreg av tid og sted, for i beskrivelsen av Gatsbys tragiske mål om å oppfylle drømmen, gjenskaper Fitzgerald den universelle konflikten mellom fantasi og virkelighet.

Den store Gatsby

Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

Å telle hjerteslag

Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger … og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp – og farlig – krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken. Om romanen: «Knallgod! […] en imponerende, velskrevet og lesverdig roman.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG «Heidi Sævareids første voksenroman er så overveldende god at det vil overraske om hun med tiden ikke blir en av landets største forfattere.» Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Imponerende! […] Sævareids mesterskap ligger nettopp her: Hun løfter familiens historie gjennom et uvanlig presist og vakkert språk. Hun har et imponerende blikk for detaljer, hun gjør bagateller vesentlige og skaper en dvelende uro som aldri blir støyende, aldri overdreven, bare gripende og gjenkjennelig vakker på et støydempet, blåfarget og melankolsk vis.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Romanen er tidvis så spennende som en thriller, den har nydelige beskrivelser av landskapet, og gode og troverdige karakterer som lever sine liv mellom kullstøv, alvorlige ulykker i gruva og drama i eget liv.» Solgunn Solli, Altaposten «Sævareid har treft tidsånda midt i blinken, på alle måtar, utan oppramsing av tidstypiske element. Dette er berre éin av mange litterære prestasjonar som gjer Longyearbyen til ein svært god roman. Mellom andre slike er evna til å skildra dårleg personleg kjemi med to–tre ord; dette stiller krav til både menneskekunnskap og språkleg musikalitet. [Romanen] er ekte, engasjerande, gjennomtenkt og velskriven.» Odd W. Surén, Dag og Tid «Sævareid maner frem de fysiske begrensningene ved å overvintre på Svalbard så klaustrofobien formelig kveiler sine kalde fingre rundt halsen på leseren […] På ett plan leverer romanen en Michel Foucault-aktig meditasjon over makten, i Finns skikkelse, som en subtil, halvveis skjult størrelse. Samtidig maner den frem og stiller spørsmålstegn ved den veletablerte forestillingen om heterofile parforhold som en slags naturgitt kampsituasjon, hvor mye av spenningen, tiltrekningen, oppstår nettopp i konflikten.» Leif Bull, Bokvennen Litterær Avis «Solid Svalbardroman.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «… skildrer stillstand og maktesløshet, men en helt annen, mer langvarig og fundamental enn den vi opplever med korona. Handlingens langsomhet er noe av det som gjør romanen spesiell og sterk. Leseren får på elegant vis ta del i Eivors liv, og den smittende rastløsheten knytter oss sammen på tvers av tid. Du lærer om femtitallets begrensende normer, men romanen kan også minne oss på å forsøke å se vår egen tids kultur utenfra. Det er forfriskende og viktig lesning.» Tuva Vik, Universitas

Longyearbyen

Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger - drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av. Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder. Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet - men hva er et hotell om ikke et hjem?

De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Skyggekvinner (1957) av japanske Fumiko Enchi er et fengslende og finstemt mesterverk om kvinneliv som går til spille. Det er samtidig en sterk psykologisk utforskning av undertrykkelsens vesen og av raseriet som følger med et liv i ufrihet. Tokyo, sent på 1800-tallet: Den plikttro hustruen Tomo er kommet til storbyen på et helt spesielt oppdrag. Hun skal studere en rekke unge jenter for å velge ut en skjønnhet som kan inngå i husholdningen – som mannens konkubine. Behersket, men med sinnet i opprør, plukker Tomo ut en slående vakker femtenåring som intetanende følger med henne hjem. Etter hvert tvinger mannens grenseløse seksuelle appetitt flere unge kvinner inn i huset, men i takt med at samfunnet utenfor gjennomgår store endringer, fremstår ordningen som gjelder i hjemmet, stadig mer gammeldags. Hvordan skal Tomo bryte med plikten som er så dypt festet i henne? Skyggekvinner er de senere årene blitt oversatt og gjenutgitt verden over, og er nå for første gang tilgjengelig for norske lyttere, oversatt og med etterord av Ingvill Kjærstein.

Skyggekvinner

Boken bak den populære filmen! Utgitt første gang i London i 1908 og er aldri tidligere utgitt på norsk. Unge Lucy Honeychurch må tenke både med hjertet og hjernen når hun søker etter den store, ekte kjærligheten. Hennes begjær, hennes drømmer og hennes jakt på sannheten og ærligheten gjør ikke livet lett når hun må velge mellom sine to beundrere: Den kyniske og velstående Cecil - og George, som er mer upolert og som kommer fra enklere kår. Med sitt skarpe, men også vare og følsomme blikk ser og avslører Forster den britiske middelklassens stive omgangsform - både i utlandet og hjemme. At Forster ofte er underfundig og vittig, preger boken.  Fortellingen utspiller seg både i det romantiske Firenze og på den engelske landsbygda.

Et rom med utsikt

Moskva, 21. juni, 1922. Grev Alexander Rostov eskorteres ut av Kreml, over den Røde Plass og inn på et lite loftsrom på Hotel Metropol. Som greve, mottaker av Saint Andrew-ordenen, medlem i Jockey-klubben og utøver av edle jaktkunster, blir han av bolsjevikene sett på som en uforbederlig aristokrat og dømmes til husarrest på livstid. Fra det lille hotellrommet blir han en passiv tilskuer til de dramatiske endringene i Russland. Den omkalfatrende hendelsen er skildret med humor og refleksjon over tid, historie og samfunn. Boken har fått svært gode omtaler og er oversatt til en rekke språk, inkludert russisk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

En gentleman i Moskva

Lignende bøker: