I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

Handlingen i denne boka er satt hundre år tilbake i tid, til en liten gruppe menn et sted ved den islandske kysten som gjør seg klar til å gå om bord i båten. De skal ut ovpå havet på jakt etter det som er mer verdt enn alt: torsk. Teksten tar oss med på mennenes erfaringer og tanker i møtet med havet og tragedien som venter en av dem der. I siste del av boka forskyves perspektivet til det lille handelsstedet som har vokst frem som følge av torskefisket, og menneskene som lever der, deres drømmer og nederlag, på et sted hvor den lille verden møter det store. Jón Kalman Stefánsson er tidligere nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger for sine romaner og novellesamlinger.

Himmelrike og helvete

Benedikt Sigurjónsson har kvar førjulstid i tjueseks år vandra opp i fjella med hunden og bukken sin for å finne bortkomne sauar. Den tjuesjuande gongen, i 1925, blir oppgåva hardare enn nokon gong tidlegare. Benedikt har føljge av ei gruppe andre menn, men dei gir opp undervegs, og han må leite vidare og kjempe mot naturkreftene åleine. Boka er ein variant av legenda om den gode hyrden, og historia er basert på faktiske hendingar. «Advent» blir rekna som ein klassikar i den islandske litteraturen. Dette er første gong ho er omsett til norsk. Boka er illustrert av Gunnar Gunnarsson jr. Omtalen er utarbeida av BS.

Advent

Den 28. januar 1742 skyller en synkeferdig seilskute opp på kysten av Brasil. Om bord er tretti avmagrede menn, knapt i live, som har en ekstraordinær historie å fortelle. De er overlevende fra Wager, et britisk fartøy som hadde forlatt England i 1740 for å jakte på en spansk gallion full av skatter. Wager hadde forlist på en øde øy utenfor Patagonia etter å ha rundet Kapp Horn. Her utviklet det seg til rent anarki. Kapteinen ble utsatt for mytteri, og mytteristene satte til havs igjen. De blir hyllet som helter da de omsider kommer seg hjem. Seks måneder seinere dukker kapteinen og hans menn opp i England. De har en helt annen historie å fortelle. Dette er en storslått fortelling om ekstreme utfordringer, overlevelse og selve kampen om verdensherredømme.

En beretning om skipbrudd, opprør og mord

Mytteriet på Wager

En historie om det å synke, om vann og om kraften som trekker i alle ting. Det er også en historie om å flyte opp igjen og komme tilbake i en ny form. Hovedpersonen har kommet tilbake til G, en dal som flater ut på hver side. Helt øverst i skogen er dammen. I G bodde i sin tid fylliker i en brun bygning, arbeidere og funksjonærer i enkle eneboliger, og hovedpersonen vokste opp i huset farfaren hadde bygd. I overetasjen i huset bodde en tid en predikant. Vekkelsen som en gang fant sted i dalen er nå glemt for lengst. Hovedpersonens far forsvant for mange år siden, og nå er også moren borte. Derfor ønsker hovedpersonen nå å måle opp tomtegrensene, dele opp eiendommen og selge unna. Men da arkitekten begynner å tegne opp strekene på kartet, ser det ikke bra ut. Historien fortelles med en særegen, lavmælt humor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dette er G

Hoem skriv denne gong om det foreldra hans ikkje snakka om, nemleg korleis dei trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Faren var lekpredikant. Mora var kokke på Fåberg pleieheim, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre. "Mors og fars historie" handlar om at livet av og til tar sin eigen veg og at ingen ting blir slik som vi først hadde tenkt oss det. Dette er ei erindringsbok, der det som er av dokumentasjon er overskride for å dikte fram livshistoria til foreldra. Hoem har vore nominert til Nordisk Råds litteraturpris to gonger. Omtalen er utarbeidd av BS.

Mors og fars historie

Dette er en familiehistorie med handling lagt til en øy på Helgelandskysten i mellomkrigstiden. Romanen følger Hans Barrøy og hans familie. Hovedpersonen er datteren, Ingrid som er tre år i begynnelsen av romanen. Historien er basert på Roy Jacobsens morsslekt.

Neste
Bok

De usynlige

Lignende bøker: