The ponies at the edge of the world

NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2021

Terningkast 5 Dagbladet
Terningkast 5 Stavanger Aftenblad
Terningkast 5 Bergens Tidende

"Historisk, tidsaktuell og gripande roman"
MARTA NORHEIM, NRK BOK

Den aprildagen i 1889 då Gabriel Hallvardsson kjem til verda, er ein svart dag i Hauge-gardens historie. Gabriel skal veksa opp på denne staden ved fjorden som folk fer bort frå, og der det med tida ikkje er andre enn bestemor og den tenksame onkel Helge igjen til å halda oppsyn med ungar og dyr, hus og marker.

«Alle endrar seg, også dei døde», tenkjer Gabriel, og han finn trøyst i orda. Ord og setningar har eit lag med å koma til han, ubedne. Helge kan sjå at Gabriel har særskilde evner, og skaffar han plass på folkehøgskule. Her skal Gabriels nye liv ta til og kreftene i han frigjerast, slik Noreg òg skal finna sin veg i brytningstida like etter unionsoppløysinga. Får Gabriel Hauge det rommet han treng for å arbeida med
sine mørke, eksistensielle dikt i ei norskdomsrørsle som krev at diktaren skal oppmuntra, gleda og vera med og byggja landet? Og kva skal det bli til med garden når også dei gamle fer, kven skal skjøtta jorda då, kven skal hogga i skogen, og kven skal ro etter dokter når det trengst?

Med utgangspunkt i lagnaden til farfaren, Ragnvald Vaage, fødd på Husnes i Kvinnherad i 1889, har Lars Amund Vaage skrive fram eit gripande portrett av ein ung heimstaddiktar i spenn mellom tradisjon og modernitet, pliktkjensle og kunstnarkall. Det uferdige huset er ein roman om å dikta frå ein fåmælt og jordbunden stad der dikting ikkje har nokon plass, og uttrykka seg på eit nytt språk i eit nytt land som famlar etter ein eigen identitet

Det uferdige huset

Bygutten Pietro tilbringer sine somre i an avsidesliggende dal i Alpene. Omgitt av en storslått natur begynner han å forstå og lære av drømmene og lengslene til sin far, en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter fjelltoppene. I dalen møter han også Bruno, sønnen av en lokal håndverker. De to guttene utvikler et nært vennskap basert på gleden ved naturen og gjensidig omsorg. Men så slutter Piero å komme på sommerbesøk. I stedet trekkes han mot byer rundt om i verden. Likevel glemmer han ikke opplevelsen av høyfjellet, og ved farens død vender han tilbake til jakten på fri heten og vennskapet han fant sammen med Bruno.

De åtte fjellene

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte.

Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

Repovuosi // Reveår er naturskjønne, naturdikt om skapelse, gjenskapelse og språkets alltid aktive forhold til naturen. Vi står, som vi ofte gjør i Seppola Simonsens samlinger, i et spenn mellom ulike verdener: den gamle, den nye, den forgjengelige, den evige, og vi gjøres som alltid bevisst måten disse verdenene blir formidlet og tatt vare på av språket. Både det norske og det kvenske. M. Seppola Simonsen ble tildelt debutantprisen for sin første bok, Hjerteskog // Sydänmettä, og forfattere etablerer ytterligere sin posisjon som en moderne naturpoet med årets samling.

Repovuosi

«Der hjemme» forteller om et brudd, og om en kvinne som legger mye bak seg og som har etablert seg på nytt langt nord. Hun skriver små brev til eksmannen, der hun forteller om det nye livet der hun har installert seg alene i et tomt hus hvor hun prøver å etablere nye vennskap og et forhold. Judith Hermann (1970) har tidligere gitt ut fire novellesamlinger og romanen «All kjærlighets begynnelse2 (2015). «Der hjemme» (2021) har allerede mottatt mange lovord og er nominert til Preis der Leipziger Buchmesse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Der hjemme

En kvinne befinner seg alene på en jakthytte i Alpene. En morgen oppdager hun at hun er fanget i et område omgitt av en glassvegg. På den andre siden av veggen ser menneskene ut til å være døde. Sammen med noen få dyr skaper kvinnen seg et liv i fjellene, et liv som handler om å skaffe mat, hogge ved, vedlikeholde hytta og fôre dyra. Men mest av alt handler det om å holde angsten i sjakk og finne mening i en tilværelse avskåret fra menneskeheten. Veggen er et moderne mesterverk med dype psykologiske og politiske undertoner. «En god roman kan leses på flere måter. Veggen er en spennende robinsonade, men også et dyptfølt innlegg i debatten om vår klodes fremtid. Det er imidlertid undersøkelser av et kvinnesinn som har rørt avgjørende ved denne leser.» Terje Stemland, Aftenposten «Veggen er en strålende roman … like oppslukende som Robinson Crusoe.» Doris Lessing «Skremmende, fantastisk og dypt urovekkende. Veggen er en moderne klassiker.» She Magazine «... intenst introspektiv … både klaustrofobisk og forfriskende … en urovekkende, men givende fortelling.» Kirkus Reviews

Veggen

Nettenes hage kan leses som en poetikk like mye som en kjærlighetserklæring, en takksigelse til språket, til naturen og til det i naturen som gir liv. I Kjersti Bronken Senderuds dikt er den yrende, frodige hagen opphav til skriften, som i denne rike og myldrende samlingen søker inn mot alle tings opphav, mot en ontologisk kjerne.

Dikt

Nettenes hage

Hamsuns roman om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans konge Inger ble raskt en av hans mest populære verker, og for den mottok han Nobelprisen i litteratur i 1920. “Markens grøde" er en historie om utviklingen av norsk jordbruk på siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet da bondesamfunnet gikk gjennom en overgang fra natural- til pengehushold. Denne utgaven av boka er basert på Samlede verker (2007-2009), og teksten har gjennomgått en språklig revisjon i retning mer moderne riksmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Markens grøde

Benedikt Sigurjónsson har kvar førjulstid i tjueseks år vandra opp i fjella med hunden og bukken sin for å finne bortkomne sauar. Den tjuesjuande gongen, i 1925, blir oppgåva hardare enn nokon gong tidlegare. Benedikt har føljge av ei gruppe andre menn, men dei gir opp undervegs, og han må leite vidare og kjempe mot naturkreftene åleine. Boka er ein variant av legenda om den gode hyrden, og historia er basert på faktiske hendingar. «Advent» blir rekna som ein klassikar i den islandske litteraturen. Dette er første gong ho er omsett til norsk. Boka er illustrert av Gunnar Gunnarsson jr. Omtalen er utarbeida av BS.

Neste
Bok

Advent

Lignende bøker: