En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

Bygutten Pietro tilbringer sine somre i an avsidesliggende dal i Alpene. Omgitt av en storslått natur begynner han å forstå og lære av drømmene og lengslene til sin far, en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter fjelltoppene. I dalen møter han også Bruno, sønnen av en lokal håndverker. De to guttene utvikler et nært vennskap basert på gleden ved naturen og gjensidig omsorg. Men så slutter Piero å komme på sommerbesøk. I stedet trekkes han mot byer rundt om i verden. Likevel glemmer han ikke opplevelsen av høyfjellet, og ved farens død vender han tilbake til jakten på fri heten og vennskapet han fant sammen med Bruno.

De åtte fjellene

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Braiding sweetgrass

Gjennom et år i og omkring forfatterens hage hjemme i Vermont, foregår en samtale om livet mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomsten er underlagt nådeløse naturbetingelser akkurat som menneskene, og det sykliske livet i hagen stilles om mot menneskenes hjelpeløshet i møte med livets overganger. Dette er Louise Glücks sjette diktsamling, og er av mange regnet som hennes hovedverk. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vill iris

Tom, en pensjonert politimann går i skogen og grubler over døden, ekteskapet sitt og livets mange underlige tilskikkelser. Kona er på seminar, og egentlig skal han rydde i kjellerboden mens hun er borte. Isteden møter han en ung kvinne og et lite barn i et telt i skogen. Det er tydelig at kvinnen har rømt fra noen. Tom, som mistet moren sin under dramatiske omstendigheter ett år tidligere, savner å bety noe for noen. Han øser omsorg over de to, men valget hans vil vise seg å få fatale konsekvenser.

Et telt i skogen

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte. Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Neste
Bok

Nattsang

Lignende bøker: