Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Dette er en familiehistorie med handling lagt til en øy på Helgelandskysten i mellomkrigstiden. Romanen følger Hans Barrøy og hans familie. Hovedpersonen er datteren, Ingrid som er tre år i begynnelsen av romanen. Historien er basert på Roy Jacobsens morsslekt.

De usynlige

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

«Togdrømmer» forteller historien om Robert Grainier, en jernbanearbeider i Amerikas vest på begynnelsen av 1900-tallet. Etter at kona og barnet hans dør i en stor skogbrann, sliter Grainier med å forstå denne fremmede, nye verden. Etter hvert som hans historie fortelles blir vi vitne til både hans personlige tap og de dramatiske endringene som forandrer Amerika i løpet av Grainiers levetid. Romanen spenner nesten over et århundre - den begynner med nybyggernes USA og ender med Elvis Presleys USA. Den handler om den amerikanske drømmen, og den handler om det amerikanske marerittet - som er prisen som ble betalt for å leve i sivilisasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Togdrømmer

Fire år gammel plasseres Andreas Egger på gården til en storbonde i en liten østerriksk alpelandsby. Der kjemper han seg gjennom en karrig barndom og halter seg videre inn i voksenlivet. Gjennom tiår etter tiår følger leseren den hardtarbeidende Andreas gjennom krig, nød og uår, men også i gode tider. Ettersom årene går utvikles den lille landsbyen stadig og moderniteten gjør sitt inntog. Andreas blir med på å bygge en av de første gondolbanene i Alpene. Med den kommer det ikke bare strøm til den vesle landsbyen, men også Marie, som han forelsker seg i. «Et helt liv» er en stillfaren fortelling om en vanlig mann, om de store og små øyeblikkene som gjør oss til dem vi er, om å se det spesielle i det ordinære. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et helt liv

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Neste
Bok

Slåttekar i himmelen

Lignende bøker: