«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Å bestemme over livet

Katti Anker Møller

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.» I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.

Historier om en tronarving

Haakon

Fire år gammel plasseres Andreas Egger på gården til en storbonde i en liten østerriksk alpelandsby. Der kjemper han seg gjennom en karrig barndom og halter seg videre inn i voksenlivet. Gjennom tiår etter tiår følger leseren den hardtarbeidende Andreas gjennom krig, nød og uår, men også i gode tider. Ettersom årene går utvikles den lille landsbyen stadig og moderniteten gjør sitt inntog. Andreas blir med på å bygge en av de første gondolbanene i Alpene. Med den kommer det ikke bare strøm til den vesle landsbyen, men også Marie, som han forelsker seg i. «Et helt liv» er en stillfaren fortelling om en vanlig mann, om de store og små øyeblikkene som gjør oss til dem vi er, om å se det spesielle i det ordinære. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et helt liv

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

En historie om forventninger og løsrivelse

Min skam

Det er lite som tilsier at Tara Westover vil ende opp som Harvard-student. Hun vokser opp i fjellene i Idaho, på kant med sivilisasjonen, med foreldre som lever i konstant apokalypseberedskap. Familien har et kriselager fullt av hermetikk, og de skyr myndigheter, sykehus og skoler. Om natten sover familien med fluktveske i senga. Likevel tar Tara grep for å utdanne seg selv, og da hun er 17, setter hun fot i et klasserom for første gang. Vitebegjæret tiltar i styrke da hun lærer om historiske hendelser, som ingen før har nevnt for henne: Holocaust, den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og mer. Taras kunnskapstørst bringer henne videre til Cambridge og Harvarduniversitetet. Men blant de ærverdige murbygningene og ambisiøse medstudentene, blir hun nødt til å spørre seg: hvor langt har hun fjernet seg fra røttene sine? For langt? Omtalen er utarbeidet av BS.

Noe tapt og noe vunnet

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Katti Anker Møller

Lignende bøker: