William Stoner fødes på slutten av 1800-tallet inn i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Som nittenåring sendes han av gårde for å starte på agronomistudier, men opplever i stedet en sterk fascinasjon for litteraturen og ender derfor opp som akademiker. Siden møter han motgang på de fleste områder i livet. Han gifter seg inn i en respektabel familie, og øker dermed avstanden til sine egne foreldre. Kona og datteren vender ham ryggen, og karrieren blir etter hvert stående på stedet hvil. William lever et stille liv og blir ikke husket av mange etter sin død. Likevel har historien hans universell verdi - den beskriver de konflikter, nederlag og seire som mennesker opplever, selv om de ikke får en plass i historiebøkene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stoner

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

«Togdrømmer» forteller historien om Robert Grainier, en jernbanearbeider i Amerikas vest på begynnelsen av 1900-tallet. Etter at kona og barnet hans dør i en stor skogbrann, sliter Grainier med å forstå denne fremmede, nye verden. Etter hvert som hans historie fortelles blir vi vitne til både hans personlige tap og de dramatiske endringene som forandrer Amerika i løpet av Grainiers levetid. Romanen spenner nesten over et århundre - den begynner med nybyggernes USA og ender med Elvis Presleys USA. Den handler om den amerikanske drømmen, og den handler om det amerikanske marerittet - som er prisen som ble betalt for å leve i sivilisasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Togdrømmer

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og større, tydeligere og tydeligere mens han nærmer seg.» Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

Innerst i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid - en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Søsterklokkene

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Veggen

“En kvinne" beskriver moren til Annie Ernaux, som også kom fra fattige kår. Forfatteren forsøker å skrive frem og fange den kvinnen moren en gang var, før hun fikk Alzheimers. Franske Annie Ernaux debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974, og har siden gjort seg bemerket med sin presise og stilsikre penn. Hun vant i 2017 Marguerite Yourcenar-prisen for sitt virke som skribent og forfatter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Une femme

Fire år gammel plasseres Andreas Egger på gården til en storbonde i en liten østerriksk alpelandsby. Der kjemper han seg gjennom en karrig barndom og halter seg videre inn i voksenlivet. Gjennom tiår etter tiår følger leseren den hardtarbeidende Andreas gjennom krig, nød og uår, men også i gode tider. Ettersom årene går utvikles den lille landsbyen stadig og moderniteten gjør sitt inntog. Andreas blir med på å bygge en av de første gondolbanene i Alpene. Med den kommer det ikke bare strøm til den vesle landsbyen, men også Marie, som han forelsker seg i. «Et helt liv» er en stillfaren fortelling om en vanlig mann, om de store og små øyeblikkene som gjør oss til dem vi er, om å se det spesielle i det ordinære. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Et helt liv

Lignende bøker: