Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte. Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Mir og Ruth møtest på fest. Ruth har med seg ei teiknebok, og det første ho gjer er å teikne andletet til Mir. Dei to formar kvarandre og skapar kvarandre om. Belle, den gamle nabodama til Mir, gir ingen råd om kjærleik eller sjukdom. Men ho tar imot hjelp til å vaske vindauga og byr på kokte krabbar, loff og sitronar i bakgarden. Mir trur ho kan vera med Ruth, seier ho. Ho forstår henne ikkje, men på den rette måten. Men Ruth har blå flekkar på brystet etter celleprøve. Ho seier det går bra, men lovar ingenting. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ein dag vaknar me og det er sommar

Benedikt Sigurjónsson har kvar førjulstid i tjueseks år vandra opp i fjella med hunden og bukken sin for å finne bortkomne sauar. Den tjuesjuande gongen, i 1925, blir oppgåva hardare enn nokon gong tidlegare. Benedikt har føljge av ei gruppe andre menn, men dei gir opp undervegs, og han må leite vidare og kjempe mot naturkreftene åleine. Boka er ein variant av legenda om den gode hyrden, og historia er basert på faktiske hendingar. «Advent» blir rekna som ein klassikar i den islandske litteraturen. Dette er første gong ho er omsett til norsk. Boka er illustrert av Gunnar Gunnarsson jr. Omtalen er utarbeida av BS.

Advent

Den tidligere konsertpianisten Jens Ole Jansen lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Datteren Evelyn forsvant da hun skulle seile over til øya Foula vest for Shetland. Båten ble funnet, men hun var sporløst borte. Blant datterens etterlatte papirer finner han historien om en nederlandsk performancekunstner som forsvant på samme måte da han seilte alene over Atlanteren i forbindelse med et prosjekt han kalte: På søken etter det mirakuløse. Jansen innser at det kan være en forbindelse mellom hans og datterens forsvinning, og drar til Shetland for å finne mulige svar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det kan jeg ikke si

På ein kyrkjegard i februar vert eit barn gravlagt. Øyvor var sjuk heile sitt korte liv. Snøen fell over grava, over dei som står rundt og over orda og minna. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Med øksene dei haustar inn

"Hus om natta" er ei bok med korte prosatekstar og teikningar som handlar om hus, om lys og mørke, om landskap og årstider, dyr og natur, om skyene sine skiftande former og strukturar og alt som veks: tre, buskar og blomster, om møbler, reiskapar, bilete og bøker, om søvnløyse og det å gå i søvne, om ting som kan gøymast, som kan verte borte og forsvinne, og om å leve og arbeide saman og kvar for seg i dei same romma. "Hus om natta" er eit samarbeid mellom biletkunstnaren Annette Kierulf og forfattaren Tormod Haugland. Teikningane er frå serien "Nattstudier" (2017-), laga med fargeblyantar på svart papir. Tekstane har ulike format, frå dikt på få linjer til forteljingar på to-tre sider. Både bileta og tekstane har forteljingar i seg, dei er små forteljingar som ofte faldar seg ut og ber i seg lengre tidsrom.

Neste
Bok

Hus om natta

Lignende bøker: