Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Løpe ulv er en beretning om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til naturen og rovdyrenes verden. Det er også en vakker kjærlighetshistorie mellom den pensjonerte skogvokteren og jegeren Ulf Norrstig og kona Inga. En dag får Ulf øye på en staselig, langbeint ulvehann. Han kaller den Høgbein. «Jeg så ham, og livet mitt var ikke lenger vanlig», sier Ulf. Han begynner å stille spørsmål ved menneskenes motiver for å drepe. Til forskjell fra dyrene dreper vi ikke av sult, vi dreper livet i havet og i skogene, sier han, og det vil han ikke lenger være med på. Til nå har Ulf vært leder av jaktlaget i det lille svenske bygdesamfunnet. Men hans nye holdning skaper splid mellom mennene i jaktlaget. Ulf blir ikke gjenvalgt. Den mye yngre Ronny, som viser forakt for den aldrende skogvokteren, står klar til å overta og til å ta «det jævla beistet», ulven Høgbein. Kerstin Ekman (f. 1933) er en av Sveriges mest prisbelønte og leste forfattere og ble 2021 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Løpe ulv.

Løpe ulv

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

The ponies at the edge of the world

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte.

Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

Bygutten Pietro tilbringer sine somre i an avsidesliggende dal i Alpene. Omgitt av en storslått natur begynner han å forstå og lære av drømmene og lengslene til sin far, en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter fjelltoppene. I dalen møter han også Bruno, sønnen av en lokal håndverker. De to guttene utvikler et nært vennskap basert på gleden ved naturen og gjensidig omsorg. Men så slutter Piero å komme på sommerbesøk. I stedet trekkes han mot byer rundt om i verden. Likevel glemmer han ikke opplevelsen av høyfjellet, og ved farens død vender han tilbake til jakten på fri heten og vennskapet han fant sammen med Bruno.

De åtte fjellene

Vinner av den islandske bokhandlerprisen 2022

Møt Alba.
Singel språkviter med fast jobb på universitetet.
Bereist og belest med livet på stell.

Eller?

Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Eden er en underholdende, klok og medrivende roman om alt fra metoo og klimautfordringer til utdøende språk og lengselen etter fellesskap.

Eden

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

Hjemme igjen på gården i Lake District kunne ikke Rebanks slutte å tenke på kvinnen ute i havgapet. Hun var røff, nesten utenomjordisk – men virket likevel merkelig kjent. Etter noen år skriver han til henne og spør om han kan komme tilbake. Ta med arbeidsklær og gode støvler, og kom raskt for helsen min er i ferd med å svikte, svarer hun. Rebanks reiser så nordover for å være med på hennes siste sankesesong. Dette er historien om den sesongen. Det er historien om et unikt og eldgammelt landskap, og om kvinnen som holder det i live. Den følger arbeidet hennes fra å bygge små trehytter som skal beskytte ærfuglene når våren kommer, til gleden over det endeløse sommerlyset, når fuglene legger igjen sitt dyrebare dun. Langsomt begynner Rebanks å forstå at denne kvinnen og hennes verden slett ikke er slik han tidligere hadde trodd. Etter hvert som ukene går, blir det som begynte som en flukt forvandlet til en ekstraordinær leksjon i selverkjennelse og tilgivelse.

Fuglevokteren fra Vega

Ivar Helgesen Aal er 79 år, og kroppen byrjer å svikte. Han er bedriftseigar, meisterspelemann på hardingfele og fiskar i fiskevatnet Storsenn. Nevøen Jon Aslesson Aal er 47 år, jobbar som lærarassistent, syng og speler gitar. Ivar vil at Jon skal ta over fiskevatnet. Dei to reiser på haustfiske saman, og den fire kilometer lange turen frå bilen til Storsennvatnet kjennest som fire mil for Ivar, som dett og slår seg. På fisketuren snakkar dei ut om kva som må til i livet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Fiskehuset

Lignende bøker: