Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Ivar Helgesen Aal er 79 år, og kroppen byrjer å svikte. Han er bedriftseigar, meisterspelemann på hardingfele og fiskar i fiskevatnet Storsenn. Nevøen Jon Aslesson Aal er 47 år, jobbar som lærarassistent, syng og speler gitar. Ivar vil at Jon skal ta over fiskevatnet. Dei to reiser på haustfiske saman, og den fire kilometer lange turen frå bilen til Storsennvatnet kjennest som fire mil for Ivar, som dett og slår seg. På fisketuren snakkar dei ut om kva som må til i livet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Fiskehuset

Vinner av den islandske bokhandlerprisen 2022

Møt Alba.
Singel språkviter med fast jobb på universitetet.
Bereist og belest med livet på stell.

Eller?

Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Eden er en underholdende, klok og medrivende roman om alt fra metoo og klimautfordringer til utdøende språk og lengselen etter fellesskap.

Eden

Lodve mister jobben, og samtidig gjør Sissel det slutt. Da stillingen som bomvokter på Midtvangen fjellovergang blir ledig, ser ikke Lodve noen annen mulighet enn å ta jobben. Han er knust, men ettersom årene går, vokser kjærligheten han følte for Sissel til djup kjærlighet for naturen og menneskene som passerer bommen. Men kapitalismens trehoda troll står og glor. Det glor på skogen og fjellene i Lodves rike. Ett av hodene heter automatisering. Et annet heter kommersialisering. Det tredje heter forvaltning. Trollets dårlige ånde når også Lodve, og kamplysten vekkes. Tiden er inne for å kjempe for det han har kjært. Men kan han vinne kampen alene?

Allmenningen

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte.

Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

The ponies at the edge of the world

Braiding sweetgrass

På årets første dag lager Lea Korsgaard en liste. Hun har bestemt seg for å se alle danske sommerfuglarter i løpet av det kommende året. Hun vet ingenting om sommerfugler. Og hun vet egentlig heller ikke hvorfor hun vil se dem. Hun vet bare at det er noe som kaller på henne. Mellom matpakker, møter, krav og mas blir nyttårsforsettet en besettelse som åpner en helt ny verden. Listen med 64 sommerfugler fører henne ut i naturen og til landskap hun ikke ante eksisterte, til hemmelige steder og møter med sommerfugleksperter. Sommerfugljakten tar også veien inn i litteraturen, filosofien og mytologien. For helt fra vi mennesker begynte å fundere over meningen med livet og døden, har sommerfuglen symbolisert håpet om forvandling og gjenfødelse – og konfrontert oss med de største spørsmålene: Hvorfor lever vi? Og hva lever vi for?

Innen året er omme

Løpe ulv er en beretning om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til naturen og rovdyrenes verden. Det er også en vakker kjærlighetshistorie mellom den pensjonerte skogvokteren og jegeren Ulf Norrstig og kona Inga. En dag får Ulf øye på en staselig, langbeint ulvehann. Han kaller den Høgbein. «Jeg så ham, og livet mitt var ikke lenger vanlig», sier Ulf. Han begynner å stille spørsmål ved menneskenes motiver for å drepe. Til forskjell fra dyrene dreper vi ikke av sult, vi dreper livet i havet og i skogene, sier han, og det vil han ikke lenger være med på. Til nå har Ulf vært leder av jaktlaget i det lille svenske bygdesamfunnet. Men hans nye holdning skaper splid mellom mennene i jaktlaget. Ulf blir ikke gjenvalgt. Den mye yngre Ronny, som viser forakt for den aldrende skogvokteren, står klar til å overta og til å ta «det jævla beistet», ulven Høgbein. Kerstin Ekman (f. 1933) er en av Sveriges mest prisbelønte og leste forfattere og ble 2021 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Løpe ulv.

Neste
Bok

Løpe ulv

Lignende bøker: