Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Uønska åtferd

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Helene Sandvig opplevde å se faren sin langsomt forsvinne inn i demens. I denne boken forteller hun om hvilke dilemmaer og utfordringer som hun og søsknene opplevde da de skjønte at den flotte og aktive faren deres ikke lengre kunne klare seg alene. Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel hjelpeløs i møtet med sykdommen og systemet som skulle hjelpe til. Her deler hun sin historie til hjelp for andre i samme situasjon, og minner oss om samtaler det er viktig å ta før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årene med pappas demens og alt vi skulle ha snakket om

Et langsomt farvel

Hannahs venninner er skeptiske da hun først forteller at hun og Magne skal ha barn. Magne er avhengig av rullestol som hjelpemiddel i hverdagen, og det gjør de vanlige utfordringene som følger av å være småbarnsforelder lagt vanskeligere. Han jobber også som hotellresepsjonist selv om han har en master i litteraturvitenskap. De ønsker å bevise for både vennene og verden at de kan klare det, at det er mulig, men det viser seg at det er mange ting som kan gå galt. Grue har tidligere blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris, og fikk Stiftelsen Fritt Ords pris 2021 sammen med to andre for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge.

Prøve og feile

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Agnes er på jobb i Bergen når hun får en telefonsamtale fra ektemannen Eivind i Tromsø. Han høres merkelig ut. Etter en kort prat om matteleksene til sønnen kommer det fram at Eivind har kreft med spredning, og at han sannsynligvis aldri vil få se sola igjen. Agnes og Eivind har vokst opp sammen og kjent hverandre hele livet. Nå som livet hans nærmer seg slutten går Agnes gjennom en dramatisk selvransakelse. Hvem er de to, og hvem har de vært for hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Våkenetter

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Da hun var liten ba Gifty foreldrene sine om å få høre historien om reisen deres fra Ghana til Alabama, med håp om å få høre om romanse og heltedåder. Når faren og broren hennes blir ofre for utfordringene ved å være immigranter i en sørstat i USA blir familien på fire til en familie på to, og livet som Gifty har drømt om glipper mellom fingrene hennes. Flere år senere vil hun forsøke å forstå brorens opiatavhengighet og leter etter svar i vitenskapen. Når moren hennes kommer for å bo med henne, oppdager Gifty at de innfløkte traumene strekker seg lengre tilbake enn hun kunne trodd. Boken inngår i BS Engelsk Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Transcendent kingdom

Lignende bøker: