I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Normas mor forsvinner mer og mer inn i seg selv før hun dør. Etter morens død bestemmer Norma seg for å oppsøke faren sin, Torsten, som har flyttet til et sommerhus på en øy. Foreldrene ble skilt da Norma var i 20-årene, og nå er hennes eget ekteskap i ferd med å smuldre opp. På fergen over til øya begynner Norma plutselig å se ting på en annen måte. Er det noe mystisk som skjer på øya, eller er det bare hun som leser mystiske ting inn i omgivelsene? Hun får en fornemmelse av at moren og Torsten holdt noe skjult for henne, og nå er det bare Torsten som kan gi henne svar. Eller finnes svaret kanskje allerede i henne selv? "Saken med den tapte tidens innfall" er en roman om lengsel, selvstendighet og frihet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Saken med den tapte tidens innfall

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

På ein kyrkjegard i februar vert eit barn gravlagt. Øyvor var sjuk heile sitt korte liv. Snøen fell over grava, over dei som står rundt og over orda og minna. Omtalen er utarbeidd av BS.

Salamanderhånd er Joanna Lundbergs første bok. En diktsamling med et sterkt økologisk perspektiv, som handler om selve ur-spørsmålet: Hvor kommer vi fra? I Salamanderhånd skrives en rekke magiske skapninger frem; de kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn. Det skjer en langsom forskyvning i diktene. Fra det kollektive vi-et som beveger seg i et dunkelt landskap til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Særlig moren tar form. Salamanderhånd sirkler slik inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skaper.

Salamanderhånd

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Små flammer er det nå overalt

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene. Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt. Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Dagene som kommer

Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir hun trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på det ødslige stedet.

Neste
Bok

Tragedie under drivende skyer

Lignende bøker: