Ute på en kort reise opplever Tara Selter plutselig at tiden er gått i stykker. Hun står fast i attende november og dagen gjentar seg om og om igjen. Hun reiser hjem til ektemannen Thomas, som ikke er fanget i tiden som henne. Hver morgen må hun forklare ham om sin virkelighet med vissheten om at neste dag vil forløpe på samme måte. Mens de prøver å tilpasse seg den regnfulle novemberdagen, begynner de å forstå konsekvensene av tidens stillstand. Om utregning av romfang 1 er en stor litterær begivenhet. Solvej Balle har brukt trettifem år på dette prosjektet som skal bestå av sju bøker. De tre første bøkene er nominert til Nordisk råds litteraturpris og har fått en fabelaktig mottakelse i hjemlandet Danmark.

Om utregning av romfang. I

Tara Selter sitter fast i tiden. Hver morgen våkner hun opp til den samme datoen, mens alle rundt henne tilsynelatende er på vei videre. Dette er utgangspunktet for Solvej Balles enestående romanprosjekt som har vakt stor internasjonal oppsikt. I 2022 vant hun Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i prosjektet som nå er klar for utgivelse i 19 land. Bind tre starter med at Taras verden utvides radikalt. Etter over 1100 dager i ensomhet er hun plutselig del av et fellesskap.

Om utregning av romfang. III

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. IV

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. V

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

Kathy, Ruth og Tommy var elever ved Hailsham, en idyllisk institusjon på landsbygda i England. Barna levde et skjermet liv og hadde liten kontakt med omverdenen. De ble oppdratt til å til å tro at de var spesielle og at deres trivsel var avgjørende. Men hvorfor var de egentlig der? Først når Kathy er 31 år tillater hun seg å tenke tilbake. Det begynner å gå opp for Kathy, Ruth og Tommy hva de egentlig har vært med på og sannheten om den tilsynelatende lykkelige barndommen og om fremtiden kommer frem. Kazuo Ishiguro ble født i Nagasaki i 1954, og kom til England da han var fem år. For boken "Resten av dagen" fikk han den prestisjefylte Booker-prisen. Boken ble oversatt til 28 språk, også norsk, og er dessuten filmatisert. Ishiguro ble i 2017 tildelt nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbdeidet av BS.

Gå aldri fra meg

I september 2016 blir både Ahmet Altan og broren Mehmet arresterte i Erdogans angrep på den frie pressa etter det mislykka kuppforsøket sommaren 2016. Altan skal ha komme med grunnlovsstridige kommentarar, mellom anna gitt ei «underbevisst melding» til kuppmakarane då han kritiserte presidenten i eit prateshow på TV. Våren 2018 blir han dømd til fengsel på livstid. Han skildrar augneblinken då politiet kom og rettssaka, dommen og livet i fengsel. Eg får aldri sjå verda igjen er ei urovekkjande, men også poetisk og vakker bok, om Tyrkias veg mot diktaturet, om kampen for menneskeverd - og om litteraturen og fantasiens kraft. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg får aldri sjå verda igjen

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Neste
Bok

Om utregning av romfang. II

Lignende bøker: