Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Tara Selter sitter fast i tiden. Hver morgen våkner hun opp til den samme datoen, mens alle rundt henne tilsynelatende er på vei videre. Dette er utgangspunktet for Solvej Balles enestående romanprosjekt som har vakt stor internasjonal oppsikt. I 2022 vant hun Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i prosjektet som nå er klar for utgivelse i 19 land. Bind tre starter med at Taras verden utvides radikalt. Etter over 1100 dager i ensomhet er hun plutselig del av et fellesskap.

Om utregning av romfang. III

Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.

Vintertonar

Få av etterkrigstidens bøker har vakt slik oppsikt som George Orwells fremtidsroman "1984", som utkom i 1949. Med sin avsløring av det totalitære system og sitt forsvar for individets rett er den like aktuell, selv om det magiske årstallet for lengst er passert. Handlingen er lagt til et mørkt og dystert bysamfunn, en fremtidsvisjon av London, hvor Big Brother alltid ser deg og Tankepolitiet leser innbyggernes tanker. Omtalen er utarbeidet av BS.

1984

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Norwegian wood

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Kathy, Ruth og Tommy var elever ved Hailsham, en idyllisk institusjon på landsbygda i England. Barna levde et skjermet liv og hadde liten kontakt med omverdenen. De ble oppdratt til å til å tro at de var spesielle og at deres trivsel var avgjørende. Men hvorfor var de egentlig der? Først når Kathy er 31 år tillater hun seg å tenke tilbake. Det begynner å gå opp for Kathy, Ruth og Tommy hva de egentlig har vært med på og sannheten om den tilsynelatende lykkelige barndommen og om fremtiden kommer frem. Kazuo Ishiguro ble født i Nagasaki i 1954, og kom til England da han var fem år. For boken "Resten av dagen" fikk han den prestisjefylte Booker-prisen. Boken ble oversatt til 28 språk, også norsk, og er dessuten filmatisert. Ishiguro ble i 2017 tildelt nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbdeidet av BS.

Neste
Bok

Gå aldri fra meg

Lignende bøker: