The critical eye

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Meditasjon og mindfulness kan redusere stress og angst, gi økt fokus og hjelpe deg med å finne ro. I Pust ut deler Kasper Kristoffersen og Fredrik Austad enkle øvelser som har hatt stor betydning for deres liv og psyke. Forfatterne, for mange kjent som To gutter som mediterer, deler også egne erfaringer og refleksjoner. Resultatet er en inspirerende og lettlest bok om hvordan du med små grep kan få mer tilstedeværelse og en dypere kontakt med deg selv og dem rundt deg.

Pust ut

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. IV

Hyllest til halvmørket

Klarar vi å ta vare på menneskeverdet i eit samfunn der alt handlar om effektivisering og vekst? "Dei tilsette" er ein dystopisk roman om framtida vår på jorda. Handlinga går føre seg på eit skip. Mannskapet, som består av både menneske og skapningar som liknar på menneske, får ulike gjenstandar frå planeten Nyoppdaginga. Dei tilsette blir tett knytt til desse tinga, utan at dei heilt forstår kvifor. Er det fordi gjenstandane minner om livet på jorda? Skjønner dei ikkje at tinga ikkje er menneskelege? Romanen handlar om bioteknologi, kunstig intelligens, klimautfordringar, arbeidsvilkår og kva det vil si å vere menneske. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dei tilsette

Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid

Musikk og tanke

Den amerikanske kulturkritikeren Susan Sontag (f. 1933) er blant annet kjent for sine romaner og essayer. "Om fotografi" kom første gang ut i 1976 og foreligger nå for første gang på norsk. Her drøftes forholdet mellom kunst og virkelighet, og fotografiets og fotograferingens funksjon. Fotografier verken representerer eller fortolker verden, men er selv "biter av verden". Etterord av kunsthistoriker Ina Blom.

Neste
Bok

Om fotografi

Lignende bøker: