Klarar vi å ta vare på menneskeverdet i eit samfunn der alt handlar om effektivisering og vekst? "Dei tilsette" er ein dystopisk roman om framtida vår på jorda. Handlinga går føre seg på eit skip. Mannskapet, som består av både menneske og skapningar som liknar på menneske, får ulike gjenstandar frå planeten Nyoppdaginga. Dei tilsette blir tett knytt til desse tinga, utan at dei heilt forstår kvifor. Er det fordi gjenstandane minner om livet på jorda? Skjønner dei ikkje at tinga ikkje er menneskelege? Romanen handlar om bioteknologi, kunstig intelligens, klimautfordringar, arbeidsvilkår og kva det vil si å vere menneske. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dei tilsette

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Broren min bruker hendene og jeg lytter med øynene, og når jeg ikke vil høre på han lukker jeg dem. Med lukkede øyne forsvinner han. Det irriterer han når jeg gjør det, når jeg stenger han ute på den måten. Jeg kan høre at han reiser seg opp og går, smeller med døren. Det er han klar over. Når man faller i vannet og blir desorientert, skal man lukke øynene for å se hvilken retning kroppen stiger? Verden for han vil alltid være overflater og bevegelser. Når han snakker om oss, gjør han tegnene for det navnene våre betyr. Vi blir beslektet på en måte som er nærmere han, vi blir knyttet sammen til symboler, to illustrerende bilder. En kvinne flytter hjem igjen til sine foreldre, og hennes eldre bror. Det er vinter og kaldt, tiden beveger seg hensynsløst, hun ser på gamle bilder, sorterer dem, prøver å skape en rekkefølge. Dykkerklokken er en lyrisk og årvåken roman om hvordan man formes av familien, landskapet og årstidene.

Dykkerklokken

Den amerikanske kulturkritikeren Susan Sontag (f. 1933) er blant annet kjent for sine romaner og essayer. "Om fotografi" kom første gang ut i 1976 og foreligger nå for første gang på norsk. Her drøftes forholdet mellom kunst og virkelighet, og fotografiets og fotograferingens funksjon. Fotografier verken representerer eller fortolker verden, men er selv "biter av verden". Etterord av kunsthistoriker Ina Blom.

Om fotografi

Kommunismen er ikke død! Dette mener sosiolog og filosof Slavoj Zizek. Slik han ser det har budskapet i Det kommunistiske manifest fortsatt relevans. I sitt forsøk på en nytolking av marxismen, skiller Zizek ut tankegodset som er foreldet, fra materiale han mener kan anvendes på verden av det 21. århundre. Som politisk ideologi har marxismen grunnstøtt, men som en motvekt til det kapitalistiske system finner Zizek sider ved marxismen som kan være med å utgjøre et reelt alternativ. Omtalen er utarbeidet av BS.

Innledning til Det kommunistiske manifest

Forsinket aktualitet

Det tredje minnet er en aktuell roman om det menneskelige i vår digitale tidsalder og hva som kan skje når en ny form for bevissthet trer inn i hjemmet ditt. En dag hackes det finske IT-selskapet som står bak smartboksen Metis. Metis ser alt, hører alt, og nå lekkes all innsamlet data til offentligheten. Ada og Georg, et samboerpar i 30-årene, går likevel til innkjøp av boksen. Ada er journalist og får i oppdrag å skrive en reportasje som krever at hun går i dialog med maskinen. Metis blir raskt en samtalepartner for dem begge. På urovekkende vis graver boksen i hva som gir Ada mening og retning i livet. For Georg gir lekkasjen anledning til å gå dypere i egne minner knyttet til sine døde foreldres liv. Boksens tilstedeværelse danner splid mellom Georg og Ada, og spørsmålet om Metis har sin egen vilje og bevissthet presser seg snart på. Hva skjuler seg bak den intrikate teknologien – hva vil boksen? Det tredje minnet er en undersøkelse i det digitale versus det menneskelige minnet. Med sin andre roman tar Eirin Betten tak i noen sentrale etiske problemer i forholdet mellom forbruker og teknologi – ikke minst setter hun søkelys på KI-teknologiens inntreden i våre liv.

Det tredje minnet

Alle sønnene, bortsett fra Aljosha som er novise i et kloster, hater av ulike grunner gamle Karamasov. Dmitri fordi han er forelsket i samme kvinne som faren, Ivan fordi han er så lik ham, mens Smerdjakov avskyr den gamle fordi han ødela moren. Alle brødrene vil ha farens penger, og han myrdes på mystisk vis. Hvem er den skyldige?

Brødrene Karamasov

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Dikt

Eplet, nesten

I denne romanen med Europa som spillefelt er alle karakterene knyttet til sin fortid på ulike måter. Fremtiden har ikke lenger noen plass. Vesten er grå og uproduktiv, og i Europa er historien det eneste som fremdeles betyr noe. Historien tiltrekker seg turisme, og det er dette som står i sentrum for fortellingen om Grand Hotel Europa, sammen med en tragisk kjærlighetshistorie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Grand Hotel Europa

For den forelskede finnes ingen ubetydelige tegn. Et blikk er aldri bare et blikk, en melding er aldri bare en melding, og en gul jakke er så visst aldri bare en gul jakke. Men hvordan orientere seg i alle disse tegnene? Hvordan skille et begjærlig blikk fra et mildt likegyldig et, og hvordan vite om han som eier den gule jakken har tenkt til å komme og hente den snart? Fortvil ikke! Forfatteren av denne håndboken har svaret. Ikke bare er hun en sylskarp observatør med hang til å forelske seg - hun er en vaskeekte hermeneutiker. En tolkningsekspert, om du vil. Og i håndboken deler hun sjenerøst av sin hardt ervervede kunnskap. Gina Tandberg har skrevet en skarp, morsom og original debut - en roman for alle som har vært forelsket.

Neste
Bok

Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten

Lignende bøker: