Kristin Leer var over førti år da hun innså at hun hadde ADHD. Hun hadde aldri forstått hvorfor enkle oppgaver i hverdagen kunne virke umulige, hvorfor hun slet med å huske avtaler, betale regninger i tide eller følge med på fritidsaktivitetene til barna sine. Hun klarer ikke å se på ADHD som en psykiatrisk lidelse. Da hun ble diagnostisert var det en stor lettelse å kunne finne nye metoder til å leve et bedre liv, og hun har innsett at ADHD også kan ha positive sider. I denne boka kommer hun med nye innfallsvinkler til hvordan man kan forstå ADHD og går gjennom diagnosekriterier, behandlingsformer og mestringsstrategier. Kristin Leer er spesialist innen psykofarmaka og psykiatri og underviser om ADHD. Omtalen er utarbeidet av BS.

7 veier til ny forståelse

ADHD

Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

Den østerrikske filosofen Armen Avanessian (f. 1973) har satt seg fore å revitalisere og løfte en del av kategoriene innen den metafysiske filosofiens, som substans og aksidens, form og materie og liv og død, inn i vår samtid. Avanessian viser hvordan disse kategoriene får nytt innhold i møte med nye teknologier, et omfattende mediemangfold og vitenskapenes stadige nye oppdagelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metafysikk for vår tid

Tiden er et av de grunnleggende mysteriene i universet. Vitenskapsfolk, geistlige, poeter, filosofer og lekfolk har til alle tider undret seg over opplevelsen av dens skiftende tempo og dens mange krumspring. Fra Newton via Einstein og videre til kvantemekanikk og sløyfegravitasjonsteori, har forskere og deres teorier kartlagt at tidens struktur skiller seg grunnleggende fra vår umiddelbare opplevelse av den. Tiden beveger seg med ulik hastighet på forskjellige steder, og fortid og fremtid er slett ikke motsatser, slik man kanskje skulle tro. I denne boken formidler den italienske fysikkprofessoren Carlo Rovelli komplekse innsikter om tidens natur, i en konsis og tilgjengelig form. Omtalen er utarbeidet av BS.

I denne boka finner vi enkle fakta om velkjente nordiske dyr som elg, bever og rev. Teksten er kort og informativ, og illustrasjonene støtter godt opp. Sakprosa for førskolebarn/småskoletrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mine første nordiske dyr

Hvordan er det å aldres i et samfunn som jager etter fornyelse, og som frykter «eldrebølgen» som ruller inn over landet? Hva vet vi egentlig om de gamles hverdag? Med varme, nærhet og et skarpt blikk på dagens samfunn forteller Kjersti Ericsson om sitt møte med alderdommen. Hun trekker fram de gode opplevelsene, men våger i like stor grad å sette ord på det som er vanskelig: Hvordan det er når begravelsene kommer hyppigere enn festene, når en vet at en har stått på ski for aller siste gang, og når kroppslige plager preger dagene. Gammel er en personlig beretning, men løfter samtidig fram det allmennmenneskelige i å aldres. Slik gir Ericsson også en stemme til dem som sitter på viktige erfaringer, men sjelden inviteres inn i samtalen om hva som skaper et godt samfunn. Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og en anerkjent forfatter, som har skrevet en rekke fagbøker, romaner og diktsamlinger. Hun er også en aktiv samfunnsdebattant og tidligere politiker. Som romanforfatter har hun fått en fornyet oppmerksomhet i senere år, med bøkene Hun, han og kvinnekampen (2019), Den andre døden (2022) og I begynnelsen var mødrene (2024).

Gammel

The spectrum girl*s survival guide

Atle Grønn og Hans Olav Lahlum gjør nedslag hos 16 de verdensmestrene som har dominert sjakken mellom 1886 og Magnus Karlsen. Forfatterne har vært nysgjerrige på hvilke personligheter og typer som skjuler seg bak sjakkseierne, og hvilke historier mesterne har på lur. Boken er tredelt, og tar for seg sjakksportens fremvekst fra 1886-1946, sjakk under den kalde krigen før 1990, og den moderne æraen som vi for øyeblikket befinner oss i. Historiske hendelser på verdensscenen flettes sammen med sjakkidrettens historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historien om verdensmesterne

Sjakkgeniene

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En kort historie om menneskeheten

Sapiens

Denne boka er til deg som har lyst til å lage mer mat fra næringsrike råvarer, men som ikke helt vet hvor du skal begynne. Den er også til deg som er ganske dreven på kjøkkenet, men som trenger nytt påfyll av oppskrifter som går på rotasjon i hverdagen. Vi tror at vi i våre forsøk på å lage mat fra bunnen av, legger lista for høyt. Derfor legger vi den litt lavere. Nei, mye lavere. Men vi kompromisser ikke på verken smak eller næringsverdi! Kokeboka – Hva skal vi spise? er en praktisk oppfølger til Marit Kolbys første bok HVA og NÅR skal vi spise? Den gir deg enkle, næringsrike og smakfulle oppskrifter. Her får du inspirasjon og motivasjon til å gjenoppdage de gode norske råvarene og legge til rette for matglede i hverdagen.

Neste
Bok

Akademisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Akademisk