For den forelskede finnes ingen ubetydelige tegn. Et blikk er aldri bare et blikk, en melding er aldri bare en melding, og en gul jakke er så visst aldri bare en gul jakke. Men hvordan orientere seg i alle disse tegnene? Hvordan skille et begjærlig blikk fra et mildt likegyldig et, og hvordan vite om han som eier den gule jakken har tenkt til å komme og hente den snart? Fortvil ikke! Forfatteren av denne håndboken har svaret. Ikke bare er hun en sylskarp observatør med hang til å forelske seg - hun er en vaskeekte hermeneutiker. En tolkningsekspert, om du vil. Og i håndboken deler hun sjenerøst av sin hardt ervervede kunnskap. Gina Tandberg har skrevet en skarp, morsom og original debut - en roman for alle som har vært forelsket.

Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten

Hyllest til halvmørket

Den amerikanske kulturkritikeren Susan Sontag (f. 1933) er kjent for sine romaner, et brennende engasjement og for sine kulturteoretiske essayer, hvorav flere om kunst, film og litteratur. Som essayist, teoretiker og engasjert intellektuell er hun en verdensstjerne, og sist fikk hun en prestisjefylt internasjonal pris for sitt virke for ytringsfrihet. Ingen av Sontags bøker om kunst er blitt utgitt på norsk, men endelig oversettes hennes mest berømte . og mest leste . bok Om fotografi (On Photography, 1976). Her drøftes forholdet mellom kunst og virkelighet, og fotografiets og fotograferingens funksjon. For hvordan .lese. fotografi? Som kommentar til en virkelig hendelse, eller som en egen form for virkelighet? I essayet .Against Interpretation. hadde Susan Sontag argumentert mot tolkning og for .en kunstens erotikk.. Heller ikke fotografiet skal ihjeltolkes eller .forstås., skriver hun i Om fotografi. Fotografier verken representerer eller fortolker verden, men er selv .biter av verden.. Som kunstverker må de erfares, dvs. sanses og oppleves. Det alminnelige behovet for å fotografere, for stadig flere bilder, er imidlertid knyttet til behovet for å konsumere. Sontag kan videre fastslå at fotografiets utbredelse i sin tur får oss til å se på verden fotografisk . som et bilde! Utgis med et etterord av kunsthistoriker Ina Blom.

Om fotografi

The critical eye

Den østerrikske filosofen Armen Avanessian (f. 1973) har satt seg fore å revitalisere og løfte en del av kategoriene innen den metafysiske filosofiens, som substans og aksidens, form og materie og liv og død, inn i vår samtid. Avanessian viser hvordan disse kategoriene får nytt innhold i møte med nye teknologier, et omfattende mediemangfold og vitenskapenes stadige nye oppdagelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metafysikk for vår tid

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Tiden er et av de grunnleggende mysteriene i universet. Vitenskapsfolk, geistlige, poeter, filosofer og lekfolk har til alle tider undret seg over opplevelsen av dens skiftende tempo og dens mange krumspring. Fra Newton via Einstein og videre til kvantemekanikk og sløyfegravitasjonsteori, har forskere og deres teorier kartlagt at tidens struktur skiller seg grunnleggende fra vår umiddelbare opplevelse av den. Tiden beveger seg med ulik hastighet på forskjellige steder, og fortid og fremtid er slett ikke motsatser, slik man kanskje skulle tro. I denne boken formidler den italienske fysikkprofessoren Carlo Rovelli komplekse innsikter om tidens natur, i en konsis og tilgjengelig form. Omtalen er utarbeidet av BS.

Braiding sweetgrass

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Her drøftes det hvordan menneskene gjennom den vesterlandske historie, fra antikken frem til vår egen tid, har stilt seg overfor det musikalske fenomen. Det er altså ikke musikken i seg selv som står i fokus, men noe av det som menes med musikkestetikk og musikkfilosofi.

Neste
Bok

Musikk og tanke

Lignende bøker: