I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. IV

Den østerrikske filosofen Armen Avanessian (f. 1973) har satt seg fore å revitalisere og løfte en del av kategoriene innen den metafysiske filosofiens, som substans og aksidens, form og materie og liv og død, inn i vår samtid. Avanessian viser hvordan disse kategoriene får nytt innhold i møte med nye teknologier, et omfattende mediemangfold og vitenskapenes stadige nye oppdagelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Metafysikk for vår tid

Det tar 40 uker å bygge en menneskebaby, og underveis ligner forholdet mellom fosteret og den gravide på forholdet mellom en parasitt og en vert. Den ene bare tar og tar, mens den andre nesten dør i prosessen. Bakterien E. coli har delt seg i to på 20 minutter. En grå kjempekenguru er bare gravid i 5 uker før den føder en bønnestor baby som kryper opp i pungen dens. Og de fuglene som har lengst rugetid av alle, vandrealbatrossene, er ferdige med å ruge allerede etter 10 uker. Hvorfor bærer vi mennesker babyene inni kroppen så lenge, og er det en grunn til at vi spyr og er kvalme? Finnes det noen bedre måter å reprodusere seg på? Er det noen som gjør det på en rarere måte enn oss? Gjennom en 40 uker lang graviditet møter vi hver uke noen som er ferdige med å reprodusere. Flekkhyenen føder allerede etter 16 uker, men hun må føde gjennom en lang penisformet klitoris, som sprekker opp underveis. Har de det lettere? Surinampadden har ikke livmor, men har istedet evolvert fram en oppsvulmet rygghud som eggene synker inn i. Da kan hun bære med seg avkommet sitt, ikke forlate eggene i vannet. Bærer det bud om at det egentlig er ganske smart, det vi driver med? Denne boken gir evolusjonær trøst gjennom svangerskapets plager og en forklaring på hvordan vi endte opp her, som den smarteste arten med den slitsomme, men likevel ikke så dumme måten å reprodusere på.

En menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på

40 uker

Meditasjon og mindfulness kan redusere stress og angst, gi økt fokus og hjelpe deg med å finne ro. I Pust ut deler Kasper Kristoffersen og Fredrik Austad enkle øvelser som har hatt stor betydning for deres liv og psyke. Forfatterne, for mange kjent som To gutter som mediterer, deler også egne erfaringer og refleksjoner. Resultatet er en inspirerende og lettlest bok om hvordan du med små grep kan få mer tilstedeværelse og en dypere kontakt med deg selv og dem rundt deg.

Pust ut

I 'Et tilfluktssted i tiden' møter vi den gåtefulle flanøren Gaustine som åpner en «klinikk for fortiden» som tilbyr lovende behandling for pasienter med Alzheimer: hver etasje i klinikken representerer et tiår fra fortiden ned til minste detalj. Fortellerstemmen, Gaustines navnløse assistent, har som oppgave å samle skrot og skrap fra fortiden, alt fra 60-tallsmøbler, 40-talls jakkemerker og lukter av ettermiddagslyset. Men etter hvert som rommet blir mer og mer overbevisende begynner flere friske mennesker å oppsøke klinikken som et «tilfluktssted» for å flykte fra nåtidens grusomheter.

Et tilfluktssted i tiden

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Kommunismen er ikke død! Dette mener sosiolog og filosof Slavoj Zizek. Slik han ser det har budskapet i Det kommunistiske manifest fortsatt relevans. I sitt forsøk på en nytolking av marxismen, skiller Zizek ut tankegodset som er foreldet, fra materiale han mener kan anvendes på verden av det 21. århundre. Som politisk ideologi har marxismen grunnstøtt, men som en motvekt til det kapitalistiske system finner Zizek sider ved marxismen som kan være med å utgjøre et reelt alternativ. Omtalen er utarbeidet av BS.

Innledning til Det kommunistiske manifest

Forsinket aktualitet

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Tiden er et av de grunnleggende mysteriene i universet. Vitenskapsfolk, geistlige, poeter, filosofer og lekfolk har til alle tider undret seg over opplevelsen av dens skiftende tempo og dens mange krumspring. Fra Newton via Einstein og videre til kvantemekanikk og sløyfegravitasjonsteori, har forskere og deres teorier kartlagt at tidens struktur skiller seg grunnleggende fra vår umiddelbare opplevelse av den. Tiden beveger seg med ulik hastighet på forskjellige steder, og fortid og fremtid er slett ikke motsatser, slik man kanskje skulle tro. I denne boken formidler den italienske fysikkprofessoren Carlo Rovelli komplekse innsikter om tidens natur, i en konsis og tilgjengelig form. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Tid

Lignende bøker: