En lommeparlør og guide for deg som er nysgjerrig på visuell kultur, men mangler ordforråd, reisefølge og noen å holde i hånda. Kunsthistoriker Ragnhild Brochmann har en misjon: hun vil lære oss å snakke om tingene vi omgir oss med. Hvorfor kjøper vi de samme grå, boks-formede Bolia-sofaene, legger historiske fliser i entreen og sparer til lange øyevipper? Hvilket design og hvilke designere løfter vi, hva gjenbrukes og hva ler vi av (foreløpig)? Og hvordan kan vi snakke om den visuelle kulturen som ikke prater selv, og som ikke har kjente designere: Egget du triller barnet ditt i til barnehagen, kaffekoppen du har på kontorpulten, de store joggeskoene dine, som du før synes var stygge, og nå fine, interiørbladene du ikke lenger finner inspirasjon i, og alle de andre ingrediensene som lå, og stadig ligger og putrer i populærkulturen? Stygt og pent er en essaysamling med Brochmanns mest gnistrende tekster om visuell kultur, kategorisert etter bruksområder (mote, design, interiør, arkitektur) supplert med sylskarpe kapittelinnledninger.

Stygt og pent, eller Hvordan forstå verden bedre ved å se den bedre

Poeten Nils Yttri er en legende og en myte i den norske litterære offentligheten. Da han gikk bort i 1980, bare 33 år gammel, etterlot han seg to utgitte og to trykkeklare diktsamlinger, blant dem hovedverket Bokserens blod, men også dagbøker, akvareller og en privat boksamling. I 2009 overtok forfatteren Kristian Klausen boksamlingen, for det meste bestående av romanpaperbacks, kunstkataloger og diktsamlinger. I dette personlige essayet sorterer Klausen seg igjennom de etterlatte bøkene, og forsøker å forstå Yttris dramatisk korte liv og diktning. Han trekker tråder til en rekke andre forfatterskap, samt til bildekunstnere, komponister og litteraturvitere. Sentralt står selvmordet som problem og livsutgang, og forbindelsen mellom psykisk sykdom og kunstnerisk skaperkraft. Klausen skriver også om sine egne romaner og deres underlige tilblivelseshistorier, og om de mange parallellene mellom Yttris liv og hans eget.

Et essay om en etterlatt boksamling

Tungvekt

Hyllest til halvmørket

Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid

Musikk og tanke

All about love

This isn't happening

Dobbeltalbumet Musical Sanatorium er det musikalske geniet Stian Carstensens foreløpige hovedverk, og samtidig er det en løpende kommentar til komponistens mentale sammenbrudd og påfølgende tilfriskning gjennom musikken. Lars Elling har stått tett på opphavsmannen og alt han opplevde i tiden det tok å fullføre verket, så tett at Lars nesten tror han har gjort det sjæl. I Ved porten til stillhetens skog forteller Lars Elling om tilblivelsen av dette verket, om livsfarlige nedturer og forsiktige oppturer, om spillejobber og utstillinger, knall og fall, og om plikten til å rose de aller beste. Lars Elling beveger seg uanstrengt og velformulert mellom høyt og lavt i dette portrettet av en venn i nød. Det handler om vennskap og kunstnerskap, genialitet og galskap, sorg, estetikk og musikkens helende kraft.

En fortelling om vennskap, kunsten og den ulydige hjernen

Ved porten til stillhetens skog

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

I Kaplevej 97 bodde «vimsene», de tre pensjonerte søstrene Lilian, Sonja og Rita. Lilian var den eneste som hadde barn og barnebarn, et av dem var oppkalt etter henne og var ofte på besøk. I Kaplevej 97 beveger Lilian Munk Rösing seg gjennom mormoren og grandtantenes gamle murhus. Rom etter rom blir vekket til live gjennom minner og assosiasjoner. I stuen satt hun i rokokkosofaen sammen med Rita og strikket, i spisestuen laget hun påskepynt, her serverte Sonja smørbrød med garnityr. På mormors overmøblerte soverom var det rotete og trygt, på kjøkkenet fikk hun kakao varmet i en sjokoladefarget kjele.

Neste
Bok

Essayistisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Essayistisk