«En radikal og sanselig nytenkning om kropp og kunstig intelligens. Helt fantastisk.» Lena Lindgren, journalist og forfatterVårt forhold til teknologi beskrives vanligvis med utgangspunkt i hjernen. Men alle som noensinne har følt den akutte trangen til å avbryte det de holder på med for å klikke seg gjennom en vilkårlig strøm av bilder og videoer, vet at dette instinktet sitter i kroppen. I Besatt viser Aksel Kielland hvordan vår digitale avhengighet har en nedbrytende effekt på den menneskelige konsentrasjonsevnen, og ser nærmere på hvordan dette henger sammen med kunstig intelligens, Silicon Valley-ideologi og de senere årenes høyredreining blant unge mennesker. Ved hjelp av kritisk teori og body horror-sjangerens overskridende forestillingsunivers, leverer han et dypt originalt bidrag til samtalen om hvordan teknologien og teknologibransjen former vår verden.Aksel Kielland (f. 1983) er medieviter, skribent og film- og tv-kritiker i Morgenbladet.

Besatt

Everything is tuberculosis

«Gå hjem. Ikke lat som du har nok jobb til å fylle 37 timer. Kom sent, gå tidlig, ikke kom på jobb hver dag. Det kan føles rart, men vit at du kjemper en kamp som er større enn deg selv.» Bare 15 timer i uka på jobb. For 100 år siden var framtredende økonomer overbevist om at det var sånn vi ville ha det i dag. Det skjedde ikke. Til tross for effektivisering, automatisering og stadig flere arbeidstakere jobber vi fortsatt så det går på helsa løs. Hva var det vi fikk det så travelt med? I denne boka legger antropologen Dennis Nørmark og Filosofen Anders Fogh Jensen ut på en reise i det moderne arbeidslivet for å finne ut hva vi egentlig driver med på jobben. Det har blitt en reise ut i det absurde, der meningen med arbeidet har forsvunnet, og der løftet om fritid er erstattet av rapporteringer, endeløse møter og meningsløse Powerpoint-presentasjoner. Alle, fra leger og postbud til lærere og toppledere, vil kjenne igjen sitt eget arbeidsliv i bokas både morsomme og tragiske eksempler på et av vår tids største tabuer: pseudoarbeid. Forfatterne kommer med en frigjørende påstand: Vi kan jobbe både mindre og bedre, hvis vi tør å konfrontere vårt eget pseudoarbeid.

Hvordan vi fikk det travel med å gjøre ingenting

Pseudoarbeid

Boka er en språkreise gjennom et sekstitalls europeiske språk. Her får vi bl.a. vite hvorfor en samtale på spansk lyder som en skuddveksling, hvordan finsk og ungarsk egentlig er i slekt og hvorfor islandsk er så erkekonservativt. Forfatteren ser også på hvorfor enkelte ord har blitt europeisk felleseie og forslår andre som kunne blitt det. Omtalen er utarbeidet av BS.

En språkreise gjennom Europa

Lingo

Etter å ha solgt jazzbaren sin i 1982 for å vie seg helt til skrivingen, begynte Haruki Murakami å løpe for å holde seg i form. Ett år senere hadde han fullført et sololøp fra Aten til Marathon. Siden den gang har han løpt i minst ett maraton hvert år, deltatt i utallige løp og skrevet den ene kritikerroste boken etter den andre. I denne usedvanlig nære og personlige boken reflekterer Murakami over hvilken rolle løpingen har spilt for livet og skrivingen hans. Hva jeg snakker om ... er et medrivende stykke litteratur som forener reiseskildringen, treningsloggen og personlige minner med innsikter om litteraturens og skrivingens vesen. Med løpingen som innfallsport får vi høre om det avgjørende øyeblikket da han forsto at han måtte bli forfatter, om hans lidenskap for gamle jazzplater, om triumfer og skuffelser, og om hvordan det å bli femti uvegerlig begynner å påvirke løpetiden hans.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal. «Voldsom lesning og forbilledlig formidling om når livet ebber ut. Boka er også et rettsmedisinsk kampskrift for å vise i hvor stor grad obduksjoner har vært - og er - essensiell i utviklingen av den medisinske vitenskapen. Formidlingen er forbilledlig, med en passe blanding av personlig erfaring, imponerende saklighet og lettleste - til dels groteske - fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Ida Kathrine Gravensteen setter døren til obduksjonssalen på gløtt. Det blir det god populærvitenskap av.» Morten Ståle Nilsen, Bok365 (Terningkast 5)

Hva vi levende kan lære av de døde

Maria Parr er blant dei største norske barnebokforfattarane gjennom tidene. Med bøker som Vaffelhjarte, Tonje Glimmerdal og Oskar og eg har ho engasjert, rørt og underhalde barn og vaksne i over tjue år. Innimellom barnebokskrivinga har Maria Parr også skrive tekstar for vaksne, både essay, talar og tampar til lokalavisa Synste Møre. Felles for desse tekstane er ei interesse for og undersøking av det som skjer i møte mellom ein lesar og ein skrivar. Om korleis tilsynelatande små og uviktige opplevingar kan vide seg ut og gi meining og betyding langt utover den personlege erfaringa. Sjå, der går ein barndom er ei samling tekstar der Maria Parr tek oss med til det magiske landskapet barndom, til dei stemmene og forteljingane som inspirerte ho til å finne stemma si. Samlinga er ei kjærleikserklæring til biblioteka, til formidlarane og til alle dei som bidreg til å vide verda ut for lesarane.

Sjå, der går ein barndom

Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjektDette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.Emma Holtens bok har solgt i nærmere 40 000 eksemplarer i Danmark og utgis nå i en rekke land.

Underskudd

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år 9 til no

Den kortaste historia om Tyskland

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Neste
Bok

Mellom menneske og manus

Lignende bøker: