Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

Psykolog Peder Kjøs inviterer med denne boken til en utforsking av angst: Hva kan den fortelle om oss, og hva kan vi gjøre med den? Kjøs tar utgangspunkt i psykologisk teori og forskning, kunst, filosofi, litteratur og ikke minst erfaringer fra eget liv når han skriver om angstens betydning og hvordan vi best kan håndtere den. Forfatteren har mer enn 20 års erfaring som terapeut. Han er for mange kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg». Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva er du redd for? Hvorfor er angsten viktig? Hva kan du gjøre med den?

Angst

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

Da moren dør, gjør Julie en oppdagelse som snur livet på hodet. Hva er det moren har gjort? Hvem er hun egentlig? Julie er på familiehytta på Tjøme. På loftet finner hun en bunke med gamle brev. Det viser seg at det er kjærlighetsbrev; nesten hundre lidenskapelige kjærlighetsbrev fra en mann Julie aldri har hørt om. Gjennom brevene blir hun kjent med en helt annen side av moren, og hun blir også tvunget til å stille spørsmål ved sin egen identitet. Er kjernefamilien hun vokste opp i basert på en løgn? Oppdagelsen setter også hennes eget familieliv i spill. Er hun så lykkelig som hun har innbilt seg, eller har hun bare godtatt ting som de er? Og hva er viktigst - kjærlighet og begjær eller familie og trygghet? Dette er den første boken i en trilogi.

Oppdagelsen

Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det? "Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap" gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

En norsk forfatter skriver en roman om at hun ble utsatt for overgrep av sin egen far i barndommen. Boken får stor oppmerksomhet i offentligheten. Resten av familien støtter ikke hennes versjon av historien, de kjenner seg ikke igjen i romanens beskrivelser, de mener at overgrepene ikke har funnet sted. Dette er søsterens historie om det som har hendt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fri vilje

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

Både Sara selv og omgangskretsen tror at hun står foran det store gjennombruddet som filmskaper. Hun har fått priser for kortfilmene sine, men nå skal hun endelig lage sin første kinofilm. Men så får hun ikke støtte til å lage film likevel. Sønnen Brage får tilbud om å bli med skuespillerfaren og hans nye familie til USA. Sara står alene igjen og prøver å holde fast i ambisjoner og morsrollen. Hvem er hun nå, når hun ikke lengre virker som kunstner eller mor? Marte Magnusdotter Solem skriver humoristiske og sårt om hvordan man kan finne ut hvem man er og hva som betyr noe, når alt rundt en rakner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Noe av betydning

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Følelser, etikk og metode i litteraturen

Mellom menneske og manus

Kim Jiyoung blir født inn i en familie som ønsket seg en sønn. Hun må dele et soverom mens broren hennes får sitt eget. Hun er et mål for de mannlige lærerne på skolen, og hun er datter av en far som skylder på henne når hun blir trakassert sent på kvelden. Hun er en flink student som ikke blir trukket frem som kandidat for stipender, deretter en perfekt ansatt som blir oversett for forfremmelse, og til slutt en kvinne som gir opp karrieren og selvstendigheten sin for å bli hjemmeværende. Kim har begynt å oppføre seg merkelig. Hun er deprimert. Hun er gal. Men det mest unike ved Kim Jiyoung er at hun er en helt vanlig koreansk kvinne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Palsip yi nyeon saeng Kim Jiyeong

Lignende bøker: