Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det? "Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap" gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine. Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.

Arbeidarhjerte. Bok 1

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

Da moren dør, gjør Julie en oppdagelse som snur livet på hodet. Hva er det moren har gjort? Hvem er hun egentlig? Julie er på familiehytta på Tjøme. På loftet finner hun en bunke med gamle brev. Det viser seg at det er kjærlighetsbrev; nesten hundre lidenskapelige kjærlighetsbrev fra en mann Julie aldri har hørt om. Gjennom brevene blir hun kjent med en helt annen side av moren, og hun blir også tvunget til å stille spørsmål ved sin egen identitet. Er kjernefamilien hun vokste opp i basert på en løgn? Oppdagelsen setter også hennes eget familieliv i spill. Er hun så lykkelig som hun har innbilt seg, eller har hun bare godtatt ting som de er? Og hva er viktigst - kjærlighet og begjær eller familie og trygghet? Dette er den første boken i en trilogi.

Oppdagelsen

Hvor mange måter går det an å være kvinne på? I diktdebuten Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må dermed ta stilling til utallige valg: Å reise seg i klassens time eller sitte stille når det ringer ut. Å glede seg til fotballtrening eller glede seg til den er over. Å like eller ikke like blikket i utringningen. Å få barn eller la være. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er heksa, hora eller mora.

Dikt

Vi fødte aldri de barna

Både Sara selv og omgangskretsen tror at hun står foran det store gjennombruddet som filmskaper. Hun har fått priser for kortfilmene sine, men nå skal hun endelig lage sin første kinofilm. Men så får hun ikke støtte til å lage film likevel. Sønnen Brage får tilbud om å bli med skuespillerfaren og hans nye familie til USA. Sara står alene igjen og prøver å holde fast i ambisjoner og morsrollen. Hvem er hun nå, når hun ikke lengre virker som kunstner eller mor? Marte Magnusdotter Solem skriver humoristiske og sårt om hvordan man kan finne ut hvem man er og hva som betyr noe, når alt rundt en rakner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Noe av betydning

Når Ilyas er ni år gammel blir han bortført av tyske kolonitropper. Etter å ha vært borte i flere år og kjempet i en krig mot sitt eget folk, returnerer Ilyas til den lille landsbyen på Afrikas østkyst. Der oppdager han at foreldrene er borte, og søsteren Afiya har blitt gitt bort og holdes som slave. Samtidig vender en annen ung mann hjem igjen etter lang tid. I motsetning til Ilyas ble han solgt, ikke stjålet. Alt Hamza vil ha er trygghet og jobb - og kjærligheten til vakre Afiya. Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021. Omtalen er utarbeidet av BS.

Etterliv

«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Analfabeten

Kim Jiyoung blir født inn i en familie som ønsket seg en sønn. Hun må dele et soverom mens broren hennes får sitt eget. Hun er et mål for de mannlige lærerne på skolen, og hun er datter av en far som skylder på henne når hun blir trakassert sent på kvelden. Hun er en flink student som ikke blir trukket frem som kandidat for stipender, deretter en perfekt ansatt som blir oversett for forfremmelse, og til slutt en kvinne som gir opp karrieren og selvstendigheten sin for å bli hjemmeværende. Kim har begynt å oppføre seg merkelig. Hun er deprimert. Hun er gal. Men det mest unike ved Kim Jiyoung er at hun er en helt vanlig koreansk kvinne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Palsip yi nyeon saeng Kim Jiyeong

Lignende bøker: