En gruppe astronauter på den internasjonale romstasjonen samler inn meteorologiske data, gjennomfører vitenskapelige eksperimenter og tester menneskekroppens begrensninger. Men først og fremst observerer de. Sammen ser de på sin tause, blå planet, kretser rundt den seksten ganger, virvler forbi kontinenter og glir gjennom årstider, studerer isbreer og ørkener, fjellenes topper og havenes dønninger. De er vitne til uendelig, enestående skjønnhet i løpet av en eneste dag. Men selv om de er skilt fra jordkloden, trekker den dem fortsatt til seg. Nyheten om en mors død når dem, og med det kommer tanker om å vende hjem igjen. De ser en tyfon samle seg over en øy og mennesker de er glade i, og blir lamslått av hvor mektig virvelstormen er og redde for hvor ødeleggende den vil være. Menneskelivets skjørhet fyller samtalene deres - frykten, drømmene. Enda så langt unna jordkloden de er, har de aldri følt seg mer som en del av den, eller ønsket sterkere å beskytte den. De begynner å spørre seg: Hva er livet uten jordkloden? Hva er jordkloden uten menneskene?

Jordbane

Stiftelsen fikk klassikerstatus allerede 1966 med Hugo-prisen Beste serie gjennom tidene. Handlingen er lagt til et svinnende galaktisk imperium. Det har hatt fremgang i tolv tusen år. Ingen mistenker at dette strålende imperiets hjerte er råttent. Ikke før psykohistorikeren Hari Seldon bruker sin nye vitenskap til å forutse dets forferdelige skjebne.

Stiftelsen

Kommunismen er ikke død! Dette mener sosiolog og filosof Slavoj Zizek. Slik han ser det har budskapet i Det kommunistiske manifest fortsatt relevans. I sitt forsøk på en nytolking av marxismen, skiller Zizek ut tankegodset som er foreldet, fra materiale han mener kan anvendes på verden av det 21. århundre. Som politisk ideologi har marxismen grunnstøtt, men som en motvekt til det kapitalistiske system finner Zizek sider ved marxismen som kan være med å utgjøre et reelt alternativ. Omtalen er utarbeidet av BS.

Innledning til Det kommunistiske manifest

Forsinket aktualitet

Som et lappeteppe, eller som noe vakkert som har knust, men som man håper å en dag sette sammen til noe enda vakrere enn før, er fortellingene i denne romanen. Gjennom en rekke fortellinger som spenner fra eventyrlige reiser til frigjøring av fanger, hører vi om forsoning mellom nybyggere og urfolk. Kjærlighet er uavhengig av religion og hudfarge, men kan man også elske en skapning av en helt annen art? Omtalen er utarbeidet av BS.

Et lappeteppe av en annen verden : roman

Kintsugi

Genly Ai har reist til planeten Vinter, et kaldt, isdekt og fremmed sted. Her kan innbyggerne selv velge og endre sitt kjønn som de vil. Målet hans er å forsøke å få planeten til å bli med i Ekumenen, en voksende sammenslutning av intergalaktisk sivilisasjoner. I Vinters ene kongedømme møter han motstand, mens han i planetens andre kongedømme møter en tilsynelatende vennligsinnet regjering. Men Ais oppdrag viser seg å bli livsfarlig. For å nå sitt mål må han komme over den avgrunnen som skiller hans eget verdensbilde og den fullstendig annerledes virkelighet og kultur som møter ham på Vinter. "Mørkets venstre hånd" er et hovedverk innen science fiction-sjangeren og en aktuell roman om kultursammenstøt og flytende identiteter. Harold Bloom har kalt boken et mesterverk og at Le Guin tilsynelatende aldri noensinne har skrevet en feil eller dårlig setning. Hun mottok både Hugo og Nebula-prisen for boken da den kom ut i 1969.

Mørkets venstre hånd

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

To be taught, if fortunate

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Klarar vi å ta vare på menneskeverdet i eit samfunn der alt handlar om effektivisering og vekst? "Dei tilsette" er ein dystopisk roman om framtida vår på jorda. Handlinga går føre seg på eit skip. Mannskapet, som består av både menneske og skapningar som liknar på menneske, får ulike gjenstandar frå planeten Nyoppdaginga. Dei tilsette blir tett knytt til desse tinga, utan at dei heilt forstår kvifor. Er det fordi gjenstandane minner om livet på jorda? Skjønner dei ikkje at tinga ikkje er menneskelege? Romanen handlar om bioteknologi, kunstig intelligens, klimautfordringar, arbeidsvilkår og kva det vil si å vere menneske. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Dei tilsette

Lignende bøker: