Denne lyriske boka er formet som et brev fra en kvinnelig maler til en ukjent leser. Hun forvandler sine egne erfaringer til en universell poesi. Maleren snur talentet sitt vekk fra lerretet og malingen og forsøker å uttrykke seg med pennen, i en samling av tanker løst bundet sammen i et forsøk på å uttrykke en livsfilosofi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Agua viva

Sidonie-Gabrielle Colette (1873–1954), best kjent som Colette, var en fransk forfatter, journalist, skuespiller og mime-artist. Bøkene om skolejenta Claudine og romanene Chéri og Gigi regnes som de mest kjente verkene hennes. Colette var berømt og beryktet i sin samtid på grunn av sitt frittalende vesen og skandaløse liv. La naissance du jour, eller Demringen, er en selvbiografisk roman fra 1928 som omhandler temaer som kjærlighet i moden alder, mor/datter-forhold og kvinners aldring; alt skildret i et særegent, poetisk språk med en provokatørs skarpe blikk. Handlingen utspiller seg på Côte d’Azur en sommer sent på 1920-tallet. Colette er nyskilt og bor i et lite hus i Saint-Tropez. Hun nyter naturens mange skiftninger, og til selskap har hun hunden og kattene sine. Naboen, møbeltapetsereren Vial, og en ung kvinne, Hélène Clement, forstyrrer idyllen på hver på sin måte når et trekantdrama oppstår. Colette tenker mye på moren sin, som er til stede i romanen gjennom utdrag av brevene hun skriver til datteren, og på hvordan det er å leve uten en mann for første gang i livet. Forfatteren er i overgangsalderen; hva innebærer det? Som noen-og-femtiåring var Colette verken akterutseilt eller ulykkelig, tvert imot så hun på denne livsfasen som frigjørende for skaperkraften og sinnet."En av tilværelsens store banaliteter, kjærlighetslivet, er på vei ut av livet mitt. Morsinstinktet er en annen stor banalitet. Når vi har lagt disse bak oss, går det opp for oss at alt det øvrige er morsomt, variert og mangfoldig."

Demringen

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

En ung skolejente oppdager sin berusende fantasi og skribler historier i kladdeboken sin. Hun vokser opp i et arbeiderklassestrøk vest i London, og da hun blir eldre jobber hun i kassen på et supermarked. Der blir alt og alle råstoff for hennes utøylede talent: Den russiske mannen som stikker til henne en utgave av «Hinsides godt og ondt», alle de andre bøkene hun mister og finner seg selv i, og et vennskap som går tapt på brutalt vis. På denne måten finner hun seg en ny livsvei. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kasse 19

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri. Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit. Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land. «Gir deg gåsehud … Grand Hotel Europa er en grand roman … så mange fasetter at jeg knapt vet hvor jeg begynner … Historien er fabelaktig fortalt og ditto oversatt. … Pfeijffer besitter Dan Browns blikk for uavdekkede eventyr, Karl Ove Knausgårds kjærlighet til essayet og Michel Houellebecqs knivskarpe penn. … Grand Hotel Europa springer uanstrengt i alle retninger, fra det taktile til det intellektuelle, fra rå kjærlighet til øm diskusjon. Forfatterens allsidighet skinner kanskje aller tydeligst igjennom på slutten, hvor han, etter en håndfull intense, essayistiske og lange replikker fra en rekke veltalende og noen rappkjeftede karakterer, får meg til å felle et par tårer … Det er tidlig å kalle ei bok for årets lesefest allerede i februar. Fristelsen ligger der.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet «I en både lærd og lettlest bok diskuteres tidens store temaer fra uventede vinkler, innenfor rammen av en fengende fortelling om tapt kjærlighet … teksten er til fingerspissene raffinert … Med utgreiingene om markedskrefter som både trumfkort og joker, kontrastert mot et grundig dypdykk i europeisk kultur, blir romanen en kritikk av samtidens dyrking av overflate og staffasje, omtrent som American Psycho, bare at Brett Easton Ellis’ monotone vold er erstattet av lærde, ofte sprudlende og ganske morsomme, utlegninger om kunsthistorie.» Fartein Horgar, Adresseavisen «Forførende Europa-nostalgi … Ilja Leonard Pfeijffers Grand Hotel Europa vil garantert sjarmere og beruse mange lesere.» Jonas Hansen Meyer, NRK «Sprudlende, klok og til tider infam.» Süddeutsche Zeitung, Tyskland «En kjærlighetssang til det gamle kontinentet.» Il Piccolo, Italia «Et mesterverk: grandios, briljant og rik.» Trouw, Nederland «En europeisk samfunnsroman full av ironi og vidd.» Welt am Sonntag, Tyskland «En fryktløs bok som ikke skyr noen ting. Den ønsker å imponere, og den imponerer … en vidunderlig bok som du vil lese med stadig mer febril iver. Pfeijffer fanger tidsånden og serverer den på uimotståelig vis. Dette er årets roman.» NRC Handelsblad, Nederland «En pageturner.» De Volkskrant, Nederland «En mektig og fengslende roman.» La Stampa, Italia «En overveldende leseropplevelse.» De Morgen, Belgia «Hver eneste setning i Grand Hotel Europa er dyppet i både hjemlengsel og uro.» De Standaard, Belgia

Grand Hotel Europa

Brødrene Karamasov ble skrevet i 1879-1880 og fremstår som den store syntese i Dostojevskijs forfatterskap. På bakgrunn av en mordgåte drøfter dikteren livets viktigste spørsmål: Kan mennesket leve uten Gud? Aldri har argumentene mot den gudegitte verdensordning blitt fremført med større kraft enn av tvileren Ivan Karamasov, som velger å "returnere inngangsbilletten" til en verden av sult og barnemishandling. Romanen når sitt høydepunkt i Legenden om Storinkvisitoren, hvor Kristus settes på anklagebenken: Hvorfor avslo Han Fristerens tilbud om å gjøre stener til brød? Hva skal et sultende menneske med frihet? Svaret på Ivans blasfemiske anklager har dikteren forsøkt å gi gjennom den fromme munken Sosima, som i friheten ser en åpenbarelse av det guddommelige prinsipp i mennesket. Men nettopp fordi mennesket har fri vilje, blir det pålagt en tung moralsk byrde. Den manglende evne til å bære byrden og gjøre det gode, er opphavet til synden, og mennesket har ingen rett til å skyve ansvaret over på en urettferdig Gud og en ond verden. Isteden skal vi elske livet mer enn livets mening og leve i bevisstheten om at vi alle er skyldige overfor alle. Dostojevskijs mesterverk foreligger her i Geir Kjetsaas nyoversettelse fra 1993.

Brødrene Karamasov

Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

Gust

Jamaica, våren 2002: I løpet av en formiddag får vi følge et ungt par og deres historie, fra de første prøvende møtene til den uunngåelige avskjeden da hun må forlate ham og reise hjem til Europa. Den første boka er en kjærlighetsroman der øyas brutale fortid og spørsmålet om makt og underkastelse former de elskendes skjebne mer enn de vil innrømme. Men først og fremst handler den om de avgjørende øyeblikkene i livet og valgene man må ta. Og om minnene, som i likhet med tidevannet bølger fram og tilbake gjennom årene.

Den første boka

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

Neste
Bok

På sporet av den tapte tid. [II]. I skyggen av piker i blomst

Lignende bøker: