M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Å bli bedt om å holde takk for maten-tale kan gjøre de fleste av oss nervøse, men denne diktsamlingen skal være til hjelp med dette. Boken inneholder dikt om de store følelsene som kan sies å være hovedrettene i livet; forelskelse, kjærlighet, tap og sorg, uten å glemme tilbehøret. Kanskje kan de vekke appetitten på selve livet? Jon Ståle Ritlands diktsamling er en kjærlighetserklæring til maten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Takk for maten

Dette er en diktsamling om sorg, forsoning, og en søken etter frihet. Diktene spør seg hvordan man kan akseptere å ha blitt forlatt, hvor man skal vende seg når en mor har tatt livet sitt, og hvordan man kan erkjenne det uerkjennelige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg vil våkne til verden

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Den tredje

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Se på henda dine: Så forberedt på det som skal komme uten å vite det sjøl. Så fulle av minner om ting de kan røre, at det skal bli den minste sak å flytte henda fra jorda til nakken, fra gresset til halsen, fra mosen til kinnet, til munnen, så mjuke, så klare for å gripe noe annet enn steinen under vannet, bytte grønske mot hud. Ei ung jente opplever sin første forelskelse, en trang til å ta vare på og en trang til å ta i munnen. Jenta blir observert av slekta si, ei slekt som også bebor mora hennes, og mora hennes igjen: ei uendelig rekke av mødre som mumler, roper og raser opp igjennom kroppen, og som ikke vil gi hverandre fred. I Ting du kan røre leker Sara Li Stensrud med horrorsjangeren. Hun rører ved urgamle forestillinger om slekters gang og slekters tvang, om utstøtthet, opprør og ensomhet. Om ei kjærlighetshungrig slekt av mødre som tvinner sitt blodstenkte bånd gjennom generasjonene. Det er klaustrofobisk og vilt. Sorgtungt og sanselig. Ei splintra familiefortelling full av lengsel og skrekk. Ting du kan røre er en roman som suger krafta si fra poesien og mytene, for å nærme seg den sannheten om oss som bare dikt og forbannet løgn kan sette oss på sporet av.

Ting du kan røre

Desperasjon er noe som preger oss alle. Vi er stadig aktiverte av informasjonsflyten vi konstant må forholde oss til. Animasjon er det å gjøre noe levende, som våre daglige ritualer som hjelper oss til å stake ut en kurs i det desorienterte. Diktene i samlingen er rike på bilder og rommer de ulike følelseskomponentene i et liv. Alt fra fortvilelse, utmattelse og stagnering til ekstase, lidenskap og glede. Vi er alle et fellesskap, for ingen står utenfor desperasjonsanimasjonen. Og fellesskapet må utforskes. Diktene stiller store spørsmål: Hva vil det egentlig si å være? Er det noe som er uforanderlig, eller er det plastisk? Og språket er en eksistensiell betingelse for å kunne utforske vår eksistens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Desperasjonsanimasjon

Lignende bøker: