Bestemordikt er til besteforeldre av alle slag og til alle som husker, vet om, savner en bestemor eller bestefar og alle som lengter etter barnebarn, vugge i armene, knuse banan, mate med skje, trille gjennom skogen. Disse diktene er til for å brukes. Det fins de som tror på gamle ørkenguder Sjøl tror jeg på bestemødre. At de virkelig fins. At de er der ute. At de står der med hendene klare.

Bestemordikt

Nettenes hage kan leses som en poetikk like mye som en kjærlighetserklæring, en takksigelse til språket, til naturen og til det i naturen som gir liv. I Kjersti Bronken Senderuds dikt er den yrende, frodige hagen opphav til skriften, som i denne rike og myldrende samlingen søker inn mot alle tings opphav, mot en ontologisk kjerne.

Nettenes hage

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga "Stilleben". Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskesetel til årets lune og nære samling "Resten av kvelden". Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og på Instagram. I dagsturhytter og i skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. Eit lite utval av desse tekstane har også fått plass i "Resten av kvelden". "Filmatisk og fargerik poesi" var avistittelen då VG meldte samlinga "Fotografi av to som dansar". Men der boka frå 2005 var beskjeden i omfang, er "Resten av kvelden" blitt ein aldri så liten murstein av ei poesibok. Likevel. Ei diktbok der samtlige tekstar står fram for lesaren i ei minimalistisk, mild og lågmælt form. (etterord v/ førsteamanuensis Oddbjørn Johannessen, Universitetet i Agder)  Øystein Hauge (f. 1956). Forfatter, poet og litteraturkritiker.

Dikt

Resten av kvelden

Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

Gust

Reise Eit steg, eitt til, så er det gjort: snart er du langt av stad, og før du anar står du ved ei elv, ein fjord, eit hav og ser koss kvervlar, krusningar og bølgjer går - dei vinkar med seg tanken din, han fer til rom og menneske du drøymer om. Du bryr deg ikkje med kva lei det ber, du følgjer røystene som kviskrar «kom», dit du var så mange gonger før, dit du aldri var, men lengtar til. Kanskje kjem du til ei open dør der nokon står og spør deg kva du vil. Omkring deg breier seg ei unders verd. Eit steg kan vera nok: så er du der. Frå ein undergrunnsstasjon i Moskva, til ein karaokepub i Irland, frå halefrosk og kivi-høner i New Zealand til ei kråke heime på tunet i Noreg - gjennom den tidlause sonettforma tek Per Olav Kaldestad med lesaren på ei rik reise, og skildrar det som møter blikket med ærefrykt og takksemd som vitnar om ein djup kjærleik til verda og menneska.

Sonettar

"Skogsinteriør med rev og andre dikt" preges av nøkterne og innsiktsfulle gjengivelser av naturens væren og kretsløp. Her finner vi små allegoriske skildringer og presise, haikulignende strofer. I Mona Høvrings avklarte, elegiske poesi er språket nedtonet og stillferdig, men på samme tid fylt av eventyrligheter og trøst.

Skogsinteriør med rev og andre dikt

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Små flammer er det nå overalt

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Mellom fuktig grønnsvær og varm asfalt i Vika vokser en guttegjeng opp. Langs skinner, tunneler, brygger og stillaser tar de med åpne armer imot alt som kastes deres vei. I nesten ett år vandrer en mann som besatt rundt i Botanisk hage og skriver ned betraktninger om årstidenes gang på mobilen. En ung og en eldgammel tyv lyver seg inn i folks leiligheter mens en person drar på sanatoriumsafari for bedre å forstå sin uro under pandemien. I denne fortellingen om barndom og oppbrudd, kunst og botanikk, presenteres leseren for mennesker som ikke har noen formening om hvorvidt livet er bra eller dårlig, som ikke ser forskjell på mulighet og katastrofe. Mennesker som lider av sol, og lider av regn.

Vi lider av sol, vi lider av regn

Hva om det fantes en bok som både gjør takk for maten-talen lettere og gir deg åndelig påfyll? En diktsamling som var like god til lystlesning som til vertsgave? En bok som favnet de store følelsene, forelskelse, kjærlighet, samhold, tap, sorg, død, alle hovedrettene i et liv, uten å glemme tilbehøret? Hva om den hadde oppskriften på et lengre liv? Og best av alt: vekket appetitten! Alt dette og mere til får du i Jon Ståle Ritlands bemerkelsesverdige og vakre diktsamling, som er en stor kjærlighetserklæring til maten. Med sine skarpe skildringer av de ulike rettene og råvarene vi omgir oss med, og sitt sterke poetiske nærvær er Takk for maten den perfekte boken for alle som har et forhold til mat.

Neste
Bok

Takk for maten

Lignende bøker: