I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

Se på henda dine: Så forberedt på det som skal komme uten å vite det sjøl. Så fulle av minner om ting de kan røre, at det skal bli den minste sak å flytte henda fra jorda til nakken, fra gresset til halsen, fra mosen til kinnet, til munnen, så mjuke, så klare for å gripe noe annet enn steinen under vannet, bytte grønske mot hud. Ei ung jente opplever sin første forelskelse, en trang til å ta vare på og en trang til å ta i munnen. Jenta blir observert av slekta si, ei slekt som også bebor mora hennes, og mora hennes igjen: ei uendelig rekke av mødre som mumler, roper og raser opp igjennom kroppen, og som ikke vil gi hverandre fred. I Ting du kan røre leker Sara Li Stensrud med horrorsjangeren. Hun rører ved urgamle forestillinger om slekters gang og slekters tvang, om utstøtthet, opprør og ensomhet. Om ei kjærlighetshungrig slekt av mødre som tvinner sitt blodstenkte bånd gjennom generasjonene. Det er klaustrofobisk og vilt. Sorgtungt og sanselig. Ei splintra familiefortelling full av lengsel og skrekk. Ting du kan røre er en roman som suger krafta si fra poesien og mytene, for å nærme seg den sannheten om oss som bare dikt og forbannet løgn kan sette oss på sporet av.

Ting du kan røre

Usynlig og spøkelseaktig ruller jernvognen over veiene på sommerøya og varsler brå død. En mann blir myrdet, og Kristiania-detektiven Asbjøn Krag står overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen. Neste dag blir liket av en mann funnet i den stekende solen, med hodet knust. Men denne boken fikk Stein Riverton (Sven Elvestad) sitt internasjonale gjennombrudd med sine beretninger om detektiv Krag.

Jernvognen

Det er over eitt år sidan den 17-år gamle seterjenta Kirsten drap ein mann på brutalt vis og forsvann i fjella. Nå har ho blitt sett i fjellheimen, og nokon har brote seg inn i fleire hus der. Folk er redde. Det seies at Kirsten vil snakke med presten, og Sebastian Ribe melder seg frivillig. Men han treng nokon som kjenner fjella, og vil ha med seg sauebonden Reidar Skåren. Etter farens død er Reidar sorgtyngd og drikker mykje, men han var tidlegare kjend som «Fjellmannen,» og han ser dette som ein moglegheit til å visa evnene sine. På leitinga finn dei eit uventa vennskap, og ein mystisk flaske som aldri blir tom og som viser både fortida og framtida.

Vardane

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Den tredje

Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen. I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning - i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

Langdikt

Middelalderen

Tre venner fra studiedagene i Uppsala har en tradisjon med en årlig fottur i høstfjellet. Men i år har Milena fått seg kjæreste, og hun vil at Jacob skal være med. Det er vanskelig for Anna og Henrik å nekte henne det, og Jacob virker som en kul fyr. Det er han som foreslår at de skal legge turen til Sarek. Nasjonalparken nord i Sverige har hverken overnattingshytter eller mobildekning, men derimot åtte topper på over 2000 meter. Anna vet med seg selv at hun kjenner igjen Jacob fra et eller annet sted. Hun vet bare ikke hvor. Og det å la ham få være med på turen skal vise seg å være en skjebnesvanger avgjørelse. Fotturen utvikler seg raskt til det rene mareritt - en tur på liv og død. Ulf Kvensler (f. 1968) har bak seg en lang og fremgangsrik karriere som manusforfatter og regissør. I Norge er han kanskje mest kjent som idéutvikler og manusforfatter til seriene Solsidan og Vår tid er nå. Sarek er hans debut som thrillerforfatter.

Sarek

Ein ung lege med kone og barn flyttar inn i nabohuset til Jørgen og Vibeke. Dei nye naboane bringer med seg glede og endring. Særleg Steinar er det noko spesielt ved, han har ei uvanleg kraft og utstråling, det står liksom ein eigen vind om han. Det oppstår raskt eit venskap mellom dei to familiane. Men så reiser Jørgen og Steinar på fotballtur til London saman, og Jørgen blir vitne til noko som gjer han svært uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar, og kva er det eigentleg han held på med? Kva gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er ein roman om det vi ikkje får auge på, sjølv om det skjer like framfor oss. Omtalen er utarbeida av BS.

Du er så lys

På garden Stein bur Olov og Inga med dei vaksne ungane Ommund og Odel. Ommund har hunden Bowie. Odel har dottera Liv. Men kven er far til Liv? Det er haust, og dei velståande jegerane frå Austlandet har komme til garden for den årlege hjortejakta. Medan dei er ute i skogen, blir Bowie påkøyrd av ein bil, og like etter forsvinn Odel. Liv har sine eigne måtar å finne svar på. I draumar får ho høve til å sjå Odel på nært hald, der ho kryssar det snødekte fjellet til hest i måneskin. Frå dei hemmelege romma sine - i hundekorga under kjøkkenbordet, i kråa på stua og framfor elden i kammerset om kvelden - lagar Liv forklaringar og historier.

Neste
Bok

Odel

Lignende bøker: