Drømmefakultetet tar utgangspunkt i den amerikanske ekstremfeminismen Valerie Solanas, som kom til å bli kjent for drapsforsøket på Andy Warhol. Livet hennes innebar prostitusjon, fyll, stoffmisbruk og sykehusinnleggelser, men også toppresultater som psykologistudent på universitetet og diverse feministisk e og kunstneriske prosjekter. Hun er blant annet beryktet for manifestet Scum (Society for cutting up men). Forfatteren besøker Solanas på dødsleiet på et hotellrom i San Francisco. Gjennom samtalen får vi glimt fra livet til den trassige feminismen. Vi får høre om farens overgrep i barndommen, om utdannelsen og hvordan hun forsørger seg ved prostitusjon. Stridsberg kombinerer dokumentarisme med fiksjon, og boken er skrevet i et lyrisk og sterkt språk.

Tillegg til seksualteorien

Drømmefakultetet

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

I denne omgang er Pettersons velkjente figur, Arvid Jansen, en mann i fritt fall. Et år etter at kona Turid sendte ham på dør, fortoner tilværelsen seg som en evig omstreiferjakt ved de få holdepunktene som gjenstår i Arvids liv. Han kjører rundt i Oslo, drikker seg full på de same pubene, plukker opp damer og sover i bilen når sengen føles for tom. Etter et toguhell, bistår han Turid med skyss til rekkehuset de delte før. Nå er alle spor etter ham fjernet. Vigdis, hans eldste datter, forsøker også å fjerne seg fra ham. Sannsynligvis fordi hun har gjennomskuet Arvid, tenker han selv. Men kanskje trenger de hverandre, mer enn begge forstår. Omtalen er utarbeidet av BS.

Menn i min situasjon

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo. Han ville undersøke hva som egentlig skjer når det ikke dukker opp et eneste menneske under en bisettelse.  Et liv har sluttet å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. I essaysamlingen skildrer han disse begravelsene og spør seg om dette er noe mer enn bare et stort empatisk hull der samfunnet er satt til å gjøre jobben for oss.

Essay

På vegne av venner

Nyttårsaften 1974 samles barndomsvenninnene Anja og Kim og mødrene deres, som også er venninner. Det blir en kveld som tar et dramatisk oppgjør med tabuer fra fortiden. Romanen er en tidsfabel, sett gjennom øynene til avdøde Maija og finsknorske Anja. De vokser om i etterkrigstiden er preget av bohempregede kunstnermiljø, påvirket av femtitallets kjønnsrollemønster, en arv som senere krasjer med sekstitallets opprør og syttitallets kvinnekamp. Her vanker de på kjente steder som Kunstnernes Hus, Theatercaféen, Lorry og Club 7. Omtalen er utarbeidet av BS.

Maijas odyssé

Tabu

Ifemelu drar fra militærdiktaturet i Nigeria til USA for å studere. Planen er at ungdomskjæresten Obinze skal komme etter, men etter terrorangrepet 11.09.01 slipper han ikke inn i landet. Han reiser til London i stedet. I USA opplever Ifemelu nederlag og seire, kjærlighet og vennskap, hele tiden mens hun kjenner den tunge vekten av spørsmålet om rase. Da hun vender tilbake til Nigeria mange år senere har hun oppnådd stor suksess med en blogg om nettopp rasespørsmål. Obinze er på sin side en velstående mann i det nye, demokratiske Nigeria. De to gjenopptar lidenskapen for hjemlandet og hverandre, og med dette følger en rekke vanskelige valg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Americanah

Lignende bøker: