Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

Du må lære meg alt. Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut. På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine. Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.

Tynne rivner av lys

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren blanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talenfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel. Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kleda er gjennomvåte

I Jeg går i sorg beskriver Rune Christiansen hvordan en sønn ser sin mor gli inn i glemselen. Det handler om stunden da den demente blir klar over at hun er i ferd med å miste seg selv, og hvordan sønnen lever med sorgen over et tap som strekker seg ut i tid. Men midt i den nakne virkeligheten finnes håp og trøst i minnene, i omgivelsenes hverdagslighet og særlig i litteraturen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Jeg går i sorg

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet. Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.

Amor mixtus: sjelens lengsel og kroppens begjær : roman

Alt jeg frykter har allerede skjedd

En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann. Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket. «Keegan briljerer. (...) Med et utrolig grep om språklige nyanser blir hver setning et tveegget sverd, tung av mening. Hennes evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes. De elegant integrerte antydningene det økonomiske språket beriker historiene, inviterer til å lese dem igjen og oppdage noe nytt.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 6) «Fillern, så fint. Litterært håndverk fra øverste hylle. (...) Det er en intens tilstedeværelse i tekstene. (...) Den knappe stilen avslører en altgjennomstrømmende musikalitet. Dette er tekster som kan leses høyt, de ligger godt i munnen, de er rytmiske og ordene hun bruker er latterlig dagligdagse. (...) Mine assosiasjoner går dessuten til andre forfattere jeg setter høyt, som Marguerite Duras eller Ali Smith, Per Petterson eller Rune Christiansen. De har alle den samme ærbødigheten og presisjonen i sin omgang med språket. For øvrig kunne ikke Claire Keegan hatt en bedre medspiller enn oversetteren Merete Alfsen.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Fortettet, humoristisk, underfundig - og alvorlig.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Storartet skrivekunst. (...) prisbelønte og universelt kritikerroste Claire Keegan (f. 1968) fra Irland skriver bedre enn de fleste, og leverer helstøpt, subtil, sammensatt og storartet skrivekunst, upåklagelig oversatt av Merethe Alfsen. (...) Keegan formidler rikelig med sanseinntrykk, men bruker få metaforer. Språket er økonomisk, men ikke knapt. De nøye utmeislede dialogene er så å si uten unntak personbeskrivende. Alle enkeltdelene betyr noe, og Keegan føyer dem sammen til en meningsfull og perspektivrik helhet. Det er elegant gjort.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Med en dirrende nerve dras vi inn i noen av de forviklingene som møtet mellom kvinne og mann skaper. (...) uten at store ord brukes. Ikke noe melodrama. Bare ren skrivekunst.» Andrew P. Kroglund, Vårt Land «Fabelaktig og forsiktig. (...) Formmessig er den bygget opp med subtil perfeksjon. Sanselig sett er alt så levende og glassklart skildret at det litterære nytelsessenteret i hjernen blinker med en sjelden stråleglans. (...) Claire Keegan har en sjelden teft og følsomhet, både for omgivelser, sanselige inntrykk og menneskers kompleksitet. (...) Hun lar oss kjenne på det ladede, innviklede tomrommet som står igjen når en side må vike.» Live Lundh, Morgenbladet «Det er berre å gi seg over. Dette er meisternoveller.» Hilde Vesaaas, Dag og Tid

Historier om kvinner og menn

I seneste laget

I Tom Ingar Eliassens mørke og poetiske roman "Stillheten er et øksehugg" befinner vi oss på en gård, ved ei elv, omgitt av store, stille fjell. Her bor Else og romanens forteller, Egil. De har hatt et langt liv sammen, men nå har Else mistet språket, og Egil søker ut i naturen, til elva, skogen og fuglene. På den andre siden venter Eva, hun kommer fra byen, har et arr i ansiktet og drømmer om å finne et tjern med utsikt. På himmelen svever det en ørn, fossekallen leker i elva, ørreten vaker, mens jerven tasser rastløst rundt i fjellene. Hovedpersonen Egil ser tilbake på et liv som ikke finnes lenger. Romanen handler om å kysse noen som ikke kysser tilbake, om øksehugg og kjærlighet, om savn, om å miste og å finne noe nytt. Språket er knapt og presist, men bilderikt. I korte og ladede scener ser vi konturene av det som binder oss sammen, og det som driver oss bort fra hverandre, slik skyene driver over fjellene, slik elvevannet renner og renner, noen ganger stille, i mørket.

Neste
Bok

Stillheten er et øksehugg

Lignende bøker: