Strong female character

Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig? I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.

Føkk skammen!

Tjukk

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Politikeren Sylvi Listhaug lar seg tilsynelatende ikke stoppe av kritikk, og hets og demonisering biter ikke på henne. Hun er kjent for å snakke klart og tydelig, på en forståelig og folkelig måte. I denne boken forteller hun om verdiene hun har tatt med seg fra oppveksten i Ørskog, innerst i fjorden i Sunnmøre, om hva hun tror på og hvordan dette har styrt hennes livsvalg. Hun tar opp sitt syn på vår tids store stridsspørsmål, som innvandring, eldreomsorg, asyl, feminisme og ytringsfrihet. Ikke minst er det et oppgjør mot eliten i det norske samfunnet, som hun mener forsøker å stemple henne og hennes tilhengere som mindreverdige mennesker. Omtalen er utarbeidet av BS.

Der andre tier

Skjermene er overalt – i klasserommet, på bussen, rundt middagsbordet. Samtidig vet vi at barna leker mindre, leser færre bøker og har mindre tid til utforskning og læring. Maja Lunde roper et stort varsko om alt det barna mister når de tilbringer så mange timer av døgnet med en skjerm. Vi voksne lar det skje med begrunnelser som at teknologien har kommet for å bli. Hvordan kan vi tillate ukritisk skjermbruk når vi vet at det har så mange negative effekter? Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen?

Hvordan teknologien tok over barndommen, og hva vi kan gjøre for å ta leken og livet tilbake

Skjerm barna

Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.

Mitt oppgjør med woke

Kanseller meg hvis du kan

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

En familiesaga om drukkenskap

Pabbi

Å logge av smarttelefon og sosiale medier er faktisk mulig. Og det kan være helt vidunderlig! Denne boka er beviset. En inspirerende og underholdende fortelling om å si farvel til skjermene og logge på livet igjen. Forfatter Michael Stilson og radiomann Sven Bisgaard Sundet hadde i årevis irritert seg over sin egen smarttelefonbruk. I september 2023 logget de av og låste vekk telefonene. De lovet hverandre å leve ett år uten tilgang til sosiale medier eller smarttelefon, og med én time skjermtid per dag på fritiden. I Pålogga livet forteller de hva som skjedde da livet plutselig ble analogt. Dette er en inspirerende og underholdende fortelling om å gjenoppdage seg selv og verden rundt. Det er mulig å håndtere hverdagen uten mobilen som krykke. Faktisk kan det være forløsende, ja, rent ut vidunderlig.

Neste
Bok

Pålogga livet

Lignende bøker: