En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik.Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Song til mor er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

Song til mor

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte. Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Braiding sweetgrass

Pietro og Bruno tilbringer hver sommer sammen ved fjellet Monte Rosa. Bruno vokser opp i en landsby nær fjellet, mens Pietro bor sammen med foreldrene sine i Milano. Familien leier et hus i den avsidesliggende dalen hvert år. Pietros far er en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter naturen og fjellene, og som i sitt ønske om å skape sønnen i sitt bilde, på mange måter tynger ham også. Bruno representerer på sin side en annen type naturmenneske. De to gutten utvikler et helt spesielt vennskap, på sitt fåmælte vis, men med dyp omsorg for hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

De åtte fjellene

Lodve mister jobben, og samtidig gjør Sissel det slutt. Da stillingen som bomvokter på Midtvangen fjellovergang blir ledig, ser ikke Lodve noen annen mulighet enn å ta jobben. Han er knust, men ettersom årene går, vokser kjærligheten han følte for Sissel til djup kjærlighet for naturen og menneskene som passerer bommen. Men kapitalismens trehoda troll står og glor. Det glor på skogen og fjellene i Lodves rike. Ett av hodene heter automatisering. Et annet heter kommersialisering. Det tredje heter forvaltning. Trollets dårlige ånde når også Lodve, og kamplysten vekkes. Tiden er inne for å kjempe for det han har kjært. Men kan han vinne kampen alene?

Allmenningen

Boken er et portrett av livet og menneskene i Longyearbyen på Svalbard. Her er menneske og natur like tøffe. Gjennom tekst og fotografier får man innblikk i et unikt samfunn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Halvveis til Nordpolen

Longyearbyen

I 1878 la den unge Robert Louis Stevenson ut på vandring i Cevennene i Sør-Frankrike. Resultatet ble boka «På vandring med et esel i Cevennene», som har blitt en klassiker innen friluftslitteratur. Da Alexander Leborg fikk i oppdrag å oversette boka i 2017, bestemte han seg for å gå i Stevensons fotspor. Han er selv ingen erfaren vandringsmann, men noterer flittig underveis, og hans betraktninger om livet på landeveien skildrer en dyp beundring for naturlandskapet, glede over å vandre alene i timevis og dagevis, men samtidig et vemod over at regionen og landsbyene han besøker er døende. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

På vandring uten esel i Cevennene

Lignende bøker: