Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

Personene i romanen er i tjueårene, og de har alle sine hemmeligheter, lengsler og et ønske om tilhørighet. De er forelsket, og de er fortvilet. Vi befinner oss i Oslo på 2010-tallet. I sentrum av fortellingen står Theodor. Han er en ung student som forsøker å finne seg til rette i voksenlivet. Akkurat nå består livet av kollokvier, det å lære seg å drikke whisky og å møte medstudenter over en IPA. Det ingen vet er at Theodor er homofil. Ingen må få vite om det, og han selv fortrenger det så godt han kan. Men da han møter Ulrik, er det noe i ham som endrer seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

"Det varte eit minutt? Ein time? Alt som deretter hende mellom oss, er uklart, som gjennom ei varmebølge som slår opp frå asfalten, og det som utspelar seg på den andre sida, dirrar." Siv lever eit regelmessig liv. Ho foreles i kunsthistorie og lar ingen kome tett innpå seg. Men ein dag fell ho for Jack, og tilværet blir snudd på hovudet. Jack er kvinne, livnærer seg som boksetrenar og er annleis alle andre. Men det gjer vondt å elske Jack, for kven er ho eigentleg? Ganske raskt veks ulikskapen mellom dei to, og bakgrunnen til Jack spelar seg ut på uventa måtar. "Bli litt til" handlar om alle dei versjonane vi har inni oss, og kven av dei som faldar seg ut i møte med den andre.

Bli litt til

Dette er Luca Dalen Espseths sterkt berørende historie om hans vei til et liv som mann. Luca har deltatt i det offentlige ordskiftet rundt trans, så både offentlig og privat har han måttet svare på utallige spørsmål om kjønn, trans og sitt eget liv. Over alt får han de samme spørsmålene, igjen og igjen. For ham kjennes det ut som om han alltid må forklare og forsvare seg bare for å få lov til å eksistere. Selv om han har studiepoeng i både biologi, kjønnsteori og filosofi så blir aldri svarene "gode nok". Ofte svarer han bare for å tilfredsstille et eller annet behov hos andre. Ofte lyver han for å slippe å brette ut hele livet sitt for Gud og hvermann. I årevis har folk krevd å få høre historien hans i en versjon som de kunne tro på. En historie som passet med deres forståelse av kjønn. Så han lagde én historie for offentligheten, én historie for fremmede på fest, én historie for legene, én historie for familien sin. Men en dag oppdaget Luca at han hadde glemt å lage en historie for seg selv. Nå får vi Lucas historie, en kraftfull og personlig historie om å få være seg selv i en verden som veldig ofte ser annerledes på deg enn du gjør selv. Og som ofte mistror deg. Det er også en klok og tankevekkende tekst om samfunnet vi lever i. Ved å lese denne boka vil du få ny kunnskap om kjønn, om strukturer og kanskje også om deg selv og egne mønstre du ikke hittil har vært bevisst.

En transmanns fortelling

Født i rett kropp

Han, solo er ei forteljing om kjærleik, identitet og tilhøyrsel. Robin er 26 år og nett blitt forlaten av mannen han trudde var den eine. Den plutselege kjærleikssorga opnar for ei erkjenningsreise av dei sjeldne; ei gransking av eige liv og bakgrunn som skeiv utlending i Noreg. I denne sjangerutfordrande debutromanen blandast det høge og det låge på uanstrengt vis; Star Wars og Titanic, verdsrommet og havbotnen, språkfilosofi og tilfeldig sex. Men mest av alt handlar det om dei ulike formene for einsemd som kan gå som ein raud tråd gjennom livet - og om den evige leitinga etter ein heim.

Han, solo

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

«Mente dere det» er Thomas Korgaards femte bok for voksne. Det er en kort roman om en ung mann og hans reaksjon på et hatefullt overfall. I sitt korte og ordknappe format setter romanen presist ord på hvordan det er å føle at verden er blitt et utrygt sted. «For en stund siden ble han utsatt for et overfall. Nei. Stopp. Stans. Det var meg. Det var i går» Thomas Korsgaard (f. 1995) har skrevet .ere romaner, noveller og barnebøker. Han har tatt både lesere og anmeldere med storm med sin trilogi om gutten Tue fra Skive: «Hvis det skulle komme et menneske» (2023), «En dag vil vi le av det» (2023) og «En måtte nok ha vært der» (2024).

Neste
Bok

Monument

Lignende bøker: