Vanedyr

Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken. Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til? Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien: Fra å bruke råmaterialer i produksjon, skyhøye utslipp fra jagerfly, til de store ødeleggelsene til lands og til vanns etter at våpnene brutalt har tilintetgjort fiendens verden. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.

Et essay om fred

Krig er forakt for liv

Bank i bordet, ikke gå under en stige, firkløver bringer lykke ... Overtro er hverdagsmagi og en del av vår kulturarv. I denne boka blir leseren kjent med forskjellige fenomener, som ifølge folketroen varslet hell eller uhell. Noe av dette har overlevd fram til i dag, selv om vi nok ikke tar det helt på alvor lenger. Her får vi vite hva som kan bringe lykke eller ulykke og hva som kan være bakgrunnen for at troen på dette oppsto. "Lesebra" er en serie for de helt ferske leserne. Bøkene har korte linjer og lite tekst på hvert oppslag. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner. Sakprosa for småskole-/mellomtrinnet.

Fakta om overtro

Ingen er like for loven viser sannheten bak fasaden på rettsstaten Norge. Lover og etiske retningslinjer for politiet og påtalemyndigheten er skrevet om slik at de samsvarer med det som faktisk foregår bak lukkede dører i disse etatene. Rettsprinsippene som ligger til grunn for at nordmenn skal få en rettferdig rettergang er skrevet om for å passe med virkeligheten. Innholdet formidles gjennom en skikkelse som er blanding av menneske og kunstig intelligens. Året er 2024. Fortelling for ungdomstrinnet/ unge voksne.

Ingen er like for loven

En svart britisk kvinne gjør seg klar til å være gjest i et overdådig hageselskap på kjærestens familieeiendom, langt ute på den engelske landsbygda. Samtidig betrakter hun de nøye samensatte delene av seg selv. Livet hennes er en endeløs rekke av mikroaggresjoner, og forholdet til hennes rike, hvite kjæreste har ikke gjort historien mindre kompleks. Minuttene tikker ned, og fremtiden kaller. Er det på tide å ta alt fra hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Samling

Tre venner møtes i San Francisco for å dra på roadtrip opp vestkysten. De har ikke sett hverandre siden før pandemien, og skal endelig ta igjen det tapte. Men ingenting er som før, og lite går som planlagt. Turen blir en reise bakover i tid - til årene de tilbrakte ved skolen til den karismatiske yogalæreren Jasper. Jo flere mil som tilbakelegges, desto mer spriker minnene om hva som egentlig skjedde. Mye er usagt, og enda mer vil frem. Hva skjer når de faste strukturene går i oppløsning?

Positurene

Språket i denne utgaven av Gift er varsomt modernisert, med utgangspunkt i Gyldendals utgave av Kiellands samlede verker fra 1995. «Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.» Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for mye latin, kanskje den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med konkurranseskolen, konfirmasjonspresset og alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge. Samtidig gir den en gripende skildring av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold. Gift ble utgitt første gang i 1883. Drevet av medfølelse, raseri og realisme rettet Alexander L. Kielland et avslørende blikk mot autoritet og hykleri, undertrykkelse og urett.

Gift

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

Grensen mot Russland er blitt en grense mellom krig og fred. Gjennom tre måneder har Nils Rune Langeland reist fra Kirkenes i nord til Georgia i sør, og skrevet en personlig og essayistisk reiseskildring med historiske dypdykk i et nytt grenseland. Fortiden lever i nåtiden i uberegnelige sammenhenger. I Frihetens grense analyserer historiker Nils Rune Langeland den eksistensielle utryggheten som har oppstått i Europa, og undersøker hvordan nåtiden er koblet til historie og geografi. Dette er en essayistisk reise i både fortid og nåtid, i et landskap der identitet er et spørsmål om frihet eller død. Med tog, buss og haik hos tilfeldige mennesker han møter, har Langeland reist gjennom 17 land som alle må forholde seg til den nye trusselen fra øst på ulike måter. Reisen bringer oss også over grensen til Ukraina, inn i krigens territorium.

En reise langs Natos nye frontlinje

Frihetens grense

"Niels Klims reise", første gang utgitt i 1741, er Holbergs eneste roman og hører til den moralfilosofiske delen av hans forfatterskap. Fortellingen begynner og ender i Bergen, hvor en ung student vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers, der han opplever idealstaten Potu, et slags Utopia. Romanen er Ludvig Holbergs oppgjør med den fremvoksende statspietismen i Danmark-Norge. Han var klar over at boken ville vekke anstøt og muligens bli beslaglagt. Derfor utkom den første gang i Tyskland, på latin. På den måten nådde han også ut til et større publikum enn tvillingrikene kunne fremby. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Kritisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Kritisk