På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Frihetens øyeblikk

Abida Raja

Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Den koreanske tegneserieromanen Ugress forteller historien om Lee Ok-sun, som blir tvunget inn i prostitusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig. Vi følger Ok-Sun fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen. Boken er basert på forfatterens intervjuer med Lee Ok-sun og gir et sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter. Ugress er Keum Suk Gendry-Kims andre utgivelse på norsk. Den første, tegneserieromanen Ventetiden, kom våren 2023.

Ugress

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku - mormoren hennes - dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta. Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

Sameproblemet

Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

J.D. Vance har vokst opp i et fattig arbeiderklassemiljø preget av nasjonalisme, rusproblemer og høy arbeidsledighet. I «Hillbillyens klagesang» beskriver han sin egen klassereise, men også de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Hvordan oppleves sosial og regional degenerering når man er født med fattigdommens lodd rundt halsen? Boka er en rapport fra dagens USA, men samtidig en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn dersom konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen ikke blir tatt på alvor. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om en familie og en kultur i krise

Hillbillyens klagesang

Kathe Lasnik er 15 år og elev ved Fagerborg skole. Foreldrene hennes kom til Norge fra Litauen som flyktninger i 1908 og bosatte seg på Grünerløkka. På "Spørreskjema for jøder i Norge" fra 1942 svarte Kathe under rubrikken "Når kom De til Norge", at hun alltid har vært der. Ti dager senere blir hun og resten av familien sammen med 532 andre jøder fraktet bort med troppetransportskipet Donau. 1. desember blir Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. I denne boken bruker Espen Søbye biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Forfatteren følger familien Lasniks historie, fra de kom til Norge og til de ble drept. Fordi hele familien ble forsøkt utryddet har forfatteren støtt på historiske vanskeligheter: kilder som fotografier, papirer og eiendeler har blitt ødelagt. To av søstrene hennes klarte å komme seg til Sverige i tide. Omtalen er utarbeidet av BS.

Biografi

Kathe, alltid vært i Norge

Seksten år gamle Cora er slave på en stor bomullsplantasje i Georgia i USA. Hverdagen hennes er preget av hardt arbeid, fornedrelser og angst for fysiske avstraffelser. Hun lever også med myten om moren Mabel, som klarte å flykte fra plantasjen. Så bestemmer Cora og vennen Caesar seg for å prøve det samme. De legger ut på en livsfarlig reise, mens den brutale slavefangeren Ridgeway puster dem i nakken. Cora og Caesar følger den myteomspunne underjordiske jernbanen nordover. Fra stat til stat, mot nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter mange hindringer på veien. Colson Whitehead har mottatt en rekke priser for denne romanen, blant annet Pulitzer-prisen 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den underjordiske jernbanen

Hvordan er det å komme som flyktning til Norge? Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Jeg er Mariam forteller om afghanske Mariam Rasoulis vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. «Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.» Jeg er Mariam gir stemme til en gruppe i samfunnet vårt som sjelden griper ordet - minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. Mariam Rasouli kom til Norge som flyktning for over tjue år siden. I møte med forfatter Guro Kulset Merakerås trosser hun negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø. Dette er en stemme vi alle bør lytte til. Boken handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim. En fortelling om tapte og skapte relasjoner, om hvem vi er og hva vi bærer på. Om å finne friheten og gjøre den til sin egen.

Neste
Bok

Jeg er Mariam

Lignende bøker: