TV-dronning Anne Lindmos turselvbiografi - inspirerende, vittig og full av kjærlighet til naturen. NRKs folkekjære fredagsprofil er et entusiastisk og aktivt friluftsmenneske. Slik har det ikke alltid vært. Min tur er en åpenhjertig og underholdende fortelling om oppveksten i naturnært frislipp mellom kornåkrene på Toten, om studietiden med asfalt under beina og storbyliv i fokus og livsvalgene som måtte til for at hun igjen kunne snøre turstøvlene og gå ut i naturen. Vi blir med på hennes reise fra skjelven og livredd nybegynner til erfaren og kreativ fjellgeit, på korte og lange turer med nær familie, gamle venner og nye turkompiser. Min tur er er underholdende og vittig reiseskildring om det som skjer når man hører fjellet kalle og svarer med et entusiastisk JA! En rørende og morsom fortelling om familieliv, generasjoner, vennskap og livsvalg.

Min tur

Marnie sitter fast. Hun er innesperret i leiligheten i London der hun jobber og tilbringer lange ettermiddager, og sitter fast i et liv som føles som det flyr forbi henne. Michael faller fra hverandre. Konen hans har gått bort, han blir stadig mer tilbaketrukket og går lange og ensomme turer på heiene. Da en sta felles venn og veldig engelsk vær samarbeider om å tvinge dem sammen, legger Marnie og Michael ut på en episk tur sammen – og de begynner å danne et nytt vennskap. Men kan det overleve reisen? Boken inngår i BS engelsk fiction bestselger våren 2024.

All creatures great and small

Ivar Helgesen Aal er 79 år, og kroppen byrjer å svikte. Han er bedriftseigar, meisterspelemann på hardingfele og fiskar i fiskevatnet Storsenn. Nevøen Jon Aslesson Aal er 47 år, jobbar som lærarassistent, syng og speler gitar. Ivar vil at Jon skal ta over fiskevatnet. Dei to reiser på haustfiske saman, og den fire kilometer lange turen frå bilen til Storsennvatnet kjennest som fire mil for Ivar, som dett og slår seg. På fisketuren snakkar dei ut om kva som må til i livet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Fiskehuset

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Denne boken er en grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Verden trenger insekter til bestøvning. Det blir sagt at uten humler og bier har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Den korthårete hummelen er utryddet i England, men finnes fortsatt på New Zealand, fraktet over havet med engelske skip på attenhundretallet. Boken handler om biologen Dave Goulsons forsøk på å gjeninnføre denne humletypen til England. Den formidler ny forskning om humler, og viser hvor interessant den er, og hvilke farer som er forbundet med at stadig flere arter forsvinner. Her får man vite alt som er å vite om humler, og litt til. Konklusjonen er klar: La oss alle dyre frem en hageflekk for å redde verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mitt liv med humler

Da James Rebanks tok over familiegården i engelske Lake District, hadde det skjedd gjennomgripende forandringer i det gamle jordbrukslandskapet. Minnene om bugnende natur fylt med rikt dyreliv samsvarte ikke med de omgivelsen han nå drev jordbruk i. I denne boken viser Rebanks hvordan man rundt om i verden har drevet rovdrift som har bragt naturen nær bristepunktet, med det resultatet at de gamle jordbrukssyklusene med balanse mellom menneske og natur er brutt sammen. Rebanks sår likevel et håp for fremtiden: I sitt lille hjørne av England legger han ned en innsats for å bringe gamle tradisjoner tilbake fra fortiden, for på den måte bidra til løsninger som man kan høste av i fremtiden. Omtalen er utarbeidet av BS.

En felles arv

Livet på landet

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Lars Mytting tegner i denne boken et bilde av norsk vedfyringstradisjon. Dette er en tradisjon der generasjon etter generasjon har brakt videre kunnskapen om hva som gir den beste veden, hvordan veden skal stables for å tørke godt og hva slags ovn som gir den beste varmen. Mytting har oppsøkt noen av landets kaldeste strøk og tatt kontakt med vedfyrere og vedhoggere. Boken har forord av Roy Jacobsen.

Neste
Bok

Hel ved

Lignende bøker: