Denne boken er en grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Verden trenger insekter til bestøvning. Det blir sagt at uten humler og bier har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Den korthårete hummelen er utryddet i England, men finnes fortsatt på New Zealand, fraktet over havet med engelske skip på attenhundretallet. Boken handler om biologen Dave Goulsons forsøk på å gjeninnføre denne humletypen til England. Den formidler ny forskning om humler, og viser hvor interessant den er, og hvilke farer som er forbundet med at stadig flere arter forsvinner. Her får man vite alt som er å vite om humler, og litt til. Konklusjonen er klar: La oss alle dyre frem en hageflekk for å redde verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mitt liv med humler

Ruth Galloway, en Bridget Jones-aktig arkeologiprofessorer er hovedperson i denne spenningsromanen som er den første i en serie fra Elly Griffiths. Ruth blir bedt om hjelpe politiet med å identifisere et lik som de har funnet. Det viser seg at bena er over to tusen år gamle. Ruth fortsetter å bistå politiet med sin medisinske ekspertise og merkelige ting begynner å skje. Ruth finner blant annet katten sin maltraktert på trappen.

Jenta under jorden

Lars Mytting tegner i denne boken et bilde av norsk vedfyringstradisjon. Dette er en tradisjon der generasjon etter generasjon har brakt videre kunnskapen om hva som gir den beste veden, hvordan veden skal stables for å tørke godt og hva slags ovn som gir den beste varmen. Mytting har oppsøkt noen av landets kaldeste strøk og tatt kontakt med vedfyrere og vedhoggere. Boken har forord av Roy Jacobsen.

Alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel

Hel ved

I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Sjølv om han vaks opp midt i sjølvaste postkort-Noreg, har Are Kalvø alltid betrakta naturen med ein viss distanse. Men for nokre få år sidan kunne Are peike på ein urovekkande tendens: venane hans var i ferd med å rømme til skogs i hopetal. Tomme var pubane, stuene og stamsteda; no gjekk venene hans på ski saman i marka og lira av seg frasar som: «Det er berre i møte med naturen at me forstår kor små vi verkeleg er.» Kva i alle dagar hadde hend? Kva dreiv dei på med på hyttane sine, ute i skispora eller på skogsstiane? Og er det lov å seie til fjellgeitene av nokre vener at man synast fjellturar i grunn er oppskrytt? Are Kalvø setter norsk friluftskultur under lupa for å undersøkje det beste så vel som det verste. Omtalen er utarbeidd av BS.

Hyttebok frå helvete

Ragna Svae får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv. Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei anonym trusselmelding dukkar opp - er ho trygg på kontoret, er ho trygg i sin eigen heim? Om fiendane er utspekulerte, er ikkje Ragna heilt framand for dristige arbeidsmetodar sjølv heller. Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt. Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning. Høgfjellsmeldinga er ein poetisk pageturner om kontorliv, naturrestaurering og radikale meiningar, om forelsking, hemn og usynlege drivkrefter.

Høgfjellsmeldinga

Marnie sitter fast. Hun er innesperret i leiligheten i London der hun jobber og tilbringer lange ettermiddager, og sitter fast i et liv som føles som det flyr forbi henne. Michael faller fra hverandre. Konen hans har gått bort, han blir stadig mer tilbaketrukket og går lange og ensomme turer på heiene. Da en sta felles venn og veldig engelsk vær samarbeider om å tvinge dem sammen, legger Marnie og Michael ut på en episk tur sammen – og de begynner å danne et nytt vennskap. Men kan det overleve reisen? Boken inngår i BS engelsk fiction bestselger våren 2024.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

TV-dronning Anne Lindmos turselvbiografi - inspirerende, vittig og full av kjærlighet til naturen. NRKs folkekjære fredagsprofil er et entusiastisk og aktivt friluftsmenneske. Slik har det ikke alltid vært. Min tur er en åpenhjertig og underholdende fortelling om oppveksten i naturnært frislipp mellom kornåkrene på Toten, om studietiden med asfalt under beina og storbyliv i fokus og livsvalgene som måtte til for at hun igjen kunne snøre turstøvlene og gå ut i naturen. Vi blir med på hennes reise fra skjelven og livredd nybegynner til erfaren og kreativ fjellgeit, på korte og lange turer med nær familie, gamle venner og nye turkompiser. Min tur er er underholdende og vittig reiseskildring om det som skjer når man hører fjellet kalle og svarer med et entusiastisk JA! En rørende og morsom fortelling om familieliv, generasjoner, vennskap og livsvalg.

Neste
Bok

Min tur

Lignende bøker: