TV-dronning Anne Lindmos turselvbiografi - inspirerende, vittig og full av kjærlighet til naturen. NRKs folkekjære fredagsprofil er et entusiastisk og aktivt friluftsmenneske. Slik har det ikke alltid vært. Min tur er en åpenhjertig og underholdende fortelling om oppveksten i naturnært frislipp mellom kornåkrene på Toten, om studietiden med asfalt under beina og storbyliv i fokus og livsvalgene som måtte til for at hun igjen kunne snøre turstøvlene og gå ut i naturen. Vi blir med på hennes reise fra skjelven og livredd nybegynner til erfaren og kreativ fjellgeit, på korte og lange turer med nær familie, gamle venner og nye turkompiser. Min tur er er underholdende og vittig reiseskildring om det som skjer når man hører fjellet kalle og svarer med et entusiastisk JA! En rørende og morsom fortelling om familieliv, generasjoner, vennskap og livsvalg.

Min tur

I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Møt Alba. Singel språkviter med fast jobb på universitetet. Bereist og belest med livet på stell. Eller? Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Eden

Ragna Svae får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv. Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei anonym trusselmelding dukkar opp - er ho trygg på kontoret, er ho trygg i sin eigen heim? Om fiendane er utspekulerte, er ikkje Ragna heilt framand for dristige arbeidsmetodar sjølv heller. Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt. Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning. Høgfjellsmeldinga er ein poetisk pageturner om kontorliv, naturrestaurering og radikale meiningar, om forelsking, hemn og usynlege drivkrefter.

Høgfjellsmeldinga

Ruth Galloway, en Bridget Jones-aktig arkeologiprofessorer er hovedperson i denne spenningsromanen som er den første i en serie fra Elly Griffiths. Ruth blir bedt om hjelpe politiet med å identifisere et lik som de har funnet. Det viser seg at bena er over to tusen år gamle. Ruth fortsetter å bistå politiet med sin medisinske ekspertise og merkelige ting begynner å skje. Ruth finner blant annet katten sin maltraktert på trappen.

Jenta under jorden

Løpe ulv er en beretning om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til naturen og rovdyrenes verden. Det er også en vakker kjærlighetshistorie mellom den pensjonerte skogvokteren og jegeren Ulf Norrstig og kona Inga. En dag får Ulf øye på en staselig, langbeint ulvehann. Han kaller den Høgbein. «Jeg så ham, og livet mitt var ikke lenger vanlig», sier Ulf. Han begynner å stille spørsmål ved menneskenes motiver for å drepe. Til forskjell fra dyrene dreper vi ikke av sult, vi dreper livet i havet og i skogene, sier han, og det vil han ikke lenger være med på. Til nå har Ulf vært leder av jaktlaget i det lille svenske bygdesamfunnet. Men hans nye holdning skaper splid mellom mennene i jaktlaget. Ulf blir ikke gjenvalgt. Den mye yngre Ronny, som viser forakt for den aldrende skogvokteren, står klar til å overta og til å ta «det jævla beistet», ulven Høgbein. Kerstin Ekman (f. 1933) er en av Sveriges mest prisbelønte og leste forfattere og ble 2021 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Løpe ulv.

Løpe ulv

Braiding sweetgrass

På en for lengst forlatt øy utenfor den nordligste spissen av Skottland lever noen av de siste ville kyrne i verden. Et frodig og variert dyreliv har gjenoppstått i de bestrålte områdene rundt Tsjernobyl. I den smale demilitariserte sonen på den koreanske halvøya lever det tusenvis av arter som er utryddet eller truet overalt ellers på jorda. Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn besøker jordas mest øde og uhyggelige steder, som på grunn av krig, naturkatastrofer, forurensning eller økonomisk forfall har blitt forlatt av mennesker. Hver gang finner hun en «øy» med et myldrende nytt liv: naturen har rykket inn for å fylle tomrommet raskere og grundigere enn selv de mest håpefulle anslagene til forskerne. Rik på detaljerte skildringer av natur og økosystemer i ulike tilstander, er Forlatte steder en poetisk og trollbindende reiseskildring som gir oss troen på naturens egenartede evne til å rehabilitere seg gjennom økologiske prosesser, selv etter grove inngrep fra menneskene.

Livet i et landskap uten mennesker

Forlatte steder

Denne boken er en grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Verden trenger insekter til bestøvning. Det blir sagt at uten humler og bier har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Den korthårete hummelen er utryddet i England, men finnes fortsatt på New Zealand, fraktet over havet med engelske skip på attenhundretallet. Boken handler om biologen Dave Goulsons forsøk på å gjeninnføre denne humletypen til England. Den formidler ny forskning om humler, og viser hvor interessant den er, og hvilke farer som er forbundet med at stadig flere arter forsvinner. Her får man vite alt som er å vite om humler, og litt til. Konklusjonen er klar: La oss alle dyre frem en hageflekk for å redde verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mitt liv med humler

Lignende bøker: